Presidency

Lazournen Enternasyonal Madanm 2011 Mesaz Prezidan James A Michel Madanm I Touzour Reisir Pour Sesel

Wed, 09 March 2011 | Gender

 Lazournen Enternasyonal Madanm 2011
 Mesaz Prezidan James A Michel
 Madanm I Touzour Reisir Pour Sesel
Ser Seselwaz,
 
Lanasyon an antye i ini pou selebre sa gran levennman ki rann omaz bann madanm dan nou sosyete: Lazournen Enternasyonal Madanm. Sa lannen, sa levennman i pran en dimansyon spesyal akoz nou konmemor santener linogirasyon sa lazournen.  Se pour sa rezon ki, isi Sesel - probableman sel pei o-monn - nou’n deklar li en lafet nasyonal, en konze piblik. Annou fet li an dinnyite! Annou fer li ankor en laviktwar pour Sesel! 
 
Sa Lazournen Enternasyonal Madanm i alor en gran lokazyon ki, dan bokou laspe, i reprezant grander nou sikse.  Dan son sans global, sa Lazournen i anmenn ansanm tou limanite, fanm koman zonm, fiy koman garson, dan en mouvman pwisan pour fer ki sak imen i ganny menm sans pour epanwir.  Ler nou sosyete i donn sans madanm pour epanwir, nou pe asir en meyer lavenir sakenn de nou.
 
Isi Sesel, fanm ek zonm i zouir menm drwa. Napa okenn form diskriminasyon. Me pour nou ariv kot nou ete ozordi, lalit ti long. Ti dan bann lannen 60 ki nou ti komans mobiliz en bon parti nou popilasyon e asosye nou avek bann mouvman ki apresye e rekonnet ki sak personn lo sa later i annan son prop potansyel, ki si nou donn zot sans zot annan en kontribisyon valab pour fer pour dibyen tou lezot dimoun. Ti en lalit par bann madanm ordiner. Sa bann pionye i reste en lenspirasyon pour nou lazenes. Zot dan listwar modern nou nasyon.
Rekonesans egalite ant fanm ek zonm i enskri dan nou konstitisyon. I endisosyab anba lalwa. I en sours lafyerte pour nou tou. En laviktwar pour Sesel! Me dan lemonn, serten tradisyon e osi latitid i kontinyen retard developman bann madanm ek bann fiy. Diskriminasyon, marzinalizasyon ek labi kont fanm i retard tou limanite.  I en baryer kont progre, lape ek lazistis.
 
Lalit Seselwaz i lalit bann madanm partou atraver lemonn. I sa rezon ki pour plizyer lannen madanm Seselwa i zwenn zot ser dan lezot pei pour konmemor Lazournen Enternasyonal Madanm.
 
Santener sa Lazournen i en selebrasyon ki vin apre en long letap, en syek dan demars pour plis legalite ant fanm ek zonm.  Komemorasyon sa levennman istorik i an rekonesans kontribisyon bann madanm dan devlopman nou nasyon.  Tou progre, sirtou dan domenn sosyal, ki nou’n reisi dan nou pei i benefisye madanm. 
 
Nwayo sosyete se lafanmiy. Elve en fanmiy set en rol partaze, set en responsabilite partaze. Me manman i reste pilye lafanmiy.  En madanm i donn nesans, nouri sa zanfan avek lanmour ek lafeksyon, donn li sa bann bon valer pour ki i grandi pour vin sa bon sitwayen pour ranplas nou demen.   I en rol inik, e i pour sa rezon ki nou lalwa i fer provizyon spesyal pour konze maternite ek lezot mezir dan son fonksyon koman manman.  Se sa fonksyon ki fer zot lafors lafanmiy, ki fer ki zot osi lafors nou nasyon. Anplis ki zot rol kot lakour, plis madanm i dan lanplwa. Zot pe anmenn en kontribisyon egal dan lekonomi. Fodre kontinyelman donn zot sa sipor kot fodre.  
Tenm Nasyon Zini pour Lazournen Enternasyonal Madanm sa lannen, Akse Egal anver Ledikasyon, Formasyon, Lasyans ek Teknolozi, i ale avek nou prop tenm nasyonal ki Laviktwar pour Sesel, akoz deza nou’n deza reisi bokou dan sa domenn.   Avek led nou bann partener, nou pe envestir en kantite dan lasyans ek teknolozi dan nou demars pour kree en sosyete baze lo konesans. Lasyans ek teknolozi i alaporte tou zanfan Seselwa, i prepar nou zenn fiy ek zenn zan pour nouvo loportinite lanplwa ki lemonn modern i ofer.
Komemorasyon santener Lazournen Enternasyonal Madanm nou regar i ver ankor plis viktwar pour bann madanm, pour Sesel.
 
 Nou pe kree bokou plis loportinite biznes; nou oule ki plis madanm i vin antreprener. 
 Madanm i determinen e endepandan: sa bann valer i en lafors pour anmenn Sesel pli devan.
 Nou oule ankor plis madanm dan bann pozisyon kle dan tou sekter nou sosyete.
 Nou ti a kontan vwar en sosyete kot napa labi kont madanm.
 Annou viz ver en sosyete avek mwens fleo sosyal, kot napa SIDA, napa drog, napa labi lalkol,  kot nou annan plis lanmour prop.
 En responsabilite partaze ant manman ek papa pou elve zanfan e antretenir en fwaye.
 Lepanwisman madanm i etabli pli bon lespri partenarya dan lakour e dan lasosyete. Ler nou envestir dan lepanswisman madanm, son lefe pozitiv lo lasosyete i miltipliye. 
O non pep Seselwa, mon remersye tou bann madanm Seselwaz  pour tou sa ki zot pe fer pour nou. Nou apresye zot rol dan tou laspe lavi e dan konstriksyon nou nasyon. Nou devret viv lespri Lazournen Enternasyonal Madanm sak zour.  
 
Mon fanmiy i zwenn ek mwan pou swet  zot bonn fet madanm e sikse dan bann aktivite pour mark sa lazournen e sa santener.
Nou priye ki Bondye i touzour vey lo zot e donn zot kouraz lo semen ver plis laviktwar pour Sesel.Mersi.

All messages