Presidency

Ladres Prezidan Michel a lokazyon nouvo lanons dan pozisyon ministeryel - Kreol

Wed, 09 June 2010 | State House

Ladres Prezidan Michel a lokazyon nouvo lanons dan pozisyon ministeryel
Le 8 Zen 2010

Ser Frer ek Ser Seselwa,
Bonswar,

Nou pe viv en transformasyon san presedans dan listwar nou pei. Nou’n akonplir sa ki bokou ti kwar i enposib.  Ozordi, letan mon regard an aryer, lo sa peryod 19 mwan kin ekoule, depi le 31 Oktob 2008, mon kapab senserman dir ki Wi, nou en pep beni.

Pandan ki bokou pei pli gran e pli pwisan i ankor boulverse par kriz ekonomik e finansyel mondyal,nou, nou pe travay. Nou pe adapte. Nou pe montre nou rezilyans ek determinasyon. Deza rezilta nou travay dir e nou rezilyans pe aport fri.

Nou’n akonplir sa ki bokou ti kwar i enposib. 

Pep Seselwa in ralye deryer sa reform e in fer li marse.  Nou’n zwenn ansanm dan 25 distrik e nou’n partaz pwenn vi. Kot i byen nou pou kontinyen anbelir, kot i mal nou pe aranze.
Mon fyer ki pep Seselwa in kapab met diferans de kote pour byennet  nou pei.  Si nou lekonomi in tenir for, e nou sekter tourizm in kapab mobilize pou fer bon performans malgre resesyon-se akoz nou’n met Sesel avan tou.

Mon  fyer ki nou’n travay koman en lekip. Nou’n montre ki letan nou debout fyer koman en sel pep, en sel nasyon-tou i posib.  Nou’n  kontinyelman batir lo sa lespri lekip. 

Dan mon ladres a lokazyon formasyon nouvo gouvernman le 9 out 2006,  mon ti atas bokou lenportans lo travay lekip e konsiltasyon. 

Mon apresye en kantite sa rol kle ki mon lekip ministeryel in zwe pandan sa period transformasyon.  Zot in akonpanny mwan dan bann konsiltasyon distrik pour zot ekout  e vin pli pros ek lepep. Ansanm nou’n ekout lavwa lepep ki dan en moman  ekonomik pli difisil, zot in koste pou diskit lo lavenir nou pei e partaz zot santiman avek nou.

En zonm ki’n touzour travay an ekip e ki’n touzour la o servis son pei, se Vis Prezidan Joseph Belmont.  Apre plis ki 40 lannen o servis son pei, in eksprim avek mwan son swe pou pran son retret ki pou pran lefe lafen sa mwan.

Vis Prezidan Belmont in touzour sa zonm onet, sa dirizan kouraze e senser anver son pei.  O non pep Seselwa e osi mon prop non,  nou salye son kontribisyon anver devlopman Sesel. 
Set atraver devouman ek pasyon ki bann dimoun parey Msye Belmont ki nou’n kapab ariv kot nou ete ozordi. Set osi atraver son lespri determinasyon, e travayan, ki koman en pep nou pou kontinyen sa zefor pour anmenm nou pei pli lwen, e pli o.

Nou travay i kontinnyen, e dan sa lespri dinamizm e inovater  monn reorganiz mon lekip minis pour delivre lo lekspektasyon lepep Seselwa dan sa nouvo letap nou devlopman.
Parey nou konstitisyon i dikte , mon pou soumet en nouvo kandida pour laprouvasyon lasanble Nasyonal, pour pran pos Vis Prezidan apartir le premye Zilyet.  Koman Minis dezinnyen, Msye Danny Faure, i byen plase pour asim sa responsabilite e kontinnyen travay pour son pei. Mon annan tou konfyans dan son abilite.

Dan nouvo lorganizasyon gouvernman, koman Prezidan, mon pou osi desarz responsabilite pour tourizm, zafer legal, la defans, ek lenformasyon.  Mon pou restriktir Bord Tourizm Sesel pour reflekte son lenportans pour nou lekonomi.

Minis Faure pou gard portfey pour Finans ek Komers e pou osi pran responsabilite pour Ladministrasyon Piblik e pour Teknolozi Kominikasyon.
Pos Minis dezinnyen pour ganny desarze par Minis Vincent Meriton, ki pou annan responsbilite osi pour Devlopman Kominoter, Lazenes ek Sport.
Mon pe osi kree en nouvo Minister 'Home Affairs’ ki pou ranforsi nou kapasite pou fer fas avek bann menas tel ki piratri e osi ranforsi nou sityasyon sekirite dan nou pei.  Sa minister pour anglob Lapolis, Departman Zafer Entern ek Prizon.

Se Minis Joel Morgan ki pou pran responsibilite sa minister ansanm avek portfey pour Lanvironnman ek Transpor.
Dan konteks nesesite akseler progranm lakaz ek devlopman later, Minister Devlopman Nasyonal pou ganny restriktire pou konsantre lo sa de domenn kle.  Minis Jacquelin Dugasse pou pran responsabilite pour Minister Lamenazman Teritwar  ek  Lakaz.

Minis Bernard Shamlaye pou pran responsabilite minis pour Devlopman Sosyal e osi pour devlopman Kiltir.

Minister Ledikasyon pou aprezan dirize par Minis McSuzy Mondon.  Sa Minister pou osi vin ansanm avek Departman Lanplwa ek Devlopman Resours Imen.
Mon pe osi kree en nouvo minister pour Lenvestisman, Resours Natirel ek Lendistri ki pou ganny dirize par Peter Sinon  ki pe retourn Sesel apre son travay egzanpler o sen Labank Afriken pour Devlopman.
Monn apwent en nouvo minis pour Zafer Etranzer pour kontinnyen ranforsi rol ek zimaz Sesel a letranze e osi kontinnyen promouvwar dan en fason proaktif nou diplomasi ekonomik.  Sa rol pou ganny deservi par Jean-Paul Adam. Msye Barry Faure pou pran pozisyon Sekreter d’Eta dan mon biro.

Minister Lasante pe kontinnyen dan son demars pou anmenn reform neseser dan sa sekter.  Dan konteks konpleksite sa size, mon pe apwent en profesyonel lasante koman nouvo Minis pou desarz sa responsabilite.  Dr. Erna Athanasius pou pran pozisyon koman nouvo Minis Lasante.

Mon pran sa lokazyon pou mwan remersye Minis Marie-Pierre Lloyd, ki’n eksprim son swe pour pourswiv lezot semen ki pou ankouraz devlopman nou pei.  Madanm Lloyd in montre en kantite konpasyon ek determinsayon dan son rol koman Minis.  Son kontribisyon in ganny bokou apresye par nou pep. 

An rekonesans son kapasite koman en pyonye dan sekter sosyal, e osi an vi pozisyon Sesel koman en legzanp mondyal kot i konsern lepanwisman bann madanm ek byenet zanfan, mon pou propoz nominasyon Madanm Lloyd koman en lanbasader itineran pour bann madanm e bann zanfan. 

Ser Pep Seselwa,

Nou la pou servi zot. En pos governman i pa apartenir a okenn endividi. I apropriye e byen pou annan sanzman dan responsabilite serten minis ouswa lezot lotorite.  En minis ou en zofisye gouvernman i  ganny demande pour bouze a serten moman.  Parey monn deza fer resorti rotasyon dan travay i anmenn plis dinamizm e osi ed nou ganny plis bagaz ek leksperyans.
Sa lekip ki mon pe prezant avek zot ozordi, i reprezant kontinyasyon e ranforsman  sa travay ki nou pe fer pou transform nou pei. 

I reprezant sa evolisyon ki nou touzour bezwen annan pour garanti progre.  I alor enportan ki pep Seselwa i donn zot sipor.  Mon pe osi demann tou travayer dan tou minister pou met tou zot diferans de kote e travay ansanm konman en tim.  En minis tousel pa kapab fer fonksyonnen en minister.  I bezwen tou son travayer. Se dan lespri linite ki nou progrese.

Set en lekip ki pour kontinnyen promouvwar bann valer ki neseser pou fer nou pei avanse.  Nou touzour bezwen travay dir- vin pli prodiktiv.  Nou touzour bezwen met nou o servis nou pep. Nou touzour bezwen responsab, rezilyan e realis.  Nou touzour bezwen pare pou aranze kot i mal, e anbeli kot i byen.  Nou touzour bezwen koste koman en pep e reste ini. 

Anmenmtan ki mon lekip pou viv sa bann valer, parey nou pe demann nou pep pour viv sa bann valer, set osi en lekip ki pou fer sanzman pozitif kot i neseser.

Nou bezwen pare pou fer sanzman ki benefisye lepep Seselwa. 

Bann  sanzman ki anmenn keksoz pozitiv pour nou pei, se bann sanzman ki mon gouvernman i promouvwar. Nou tou, ansanm, nou’n pare pour demen.  Pare pour bann defi ki kapab monte.  Mon swet tou travayer ki o servis sa pep bon kouraz e ankor enn fwa remersi zot pou zot kontribisyon dan developman nou pei. Avek lagras Bondye, nou pou kontinnyen travay pour benefis sa pep ki’n met nou la.

Mersi

All speeches