Presidency

linogirasyon Liniversite Sesel 29th November 2010

Mon, 29 November 2010 | Education

Diskour Prezidan James Michel
A lokazyon linogirasyon Liniversite Sesel
Anse Royale, Lendi 29 Novanm, 2010

Son Altes, Prenses Rwayal, Prenses Ann, Spiker Lasanble Nasyonal, Minis, Ekselans, Msye, Madanm, Manmzel,

Ozordi i en moman enportan dan listwar Sesel, e pour pep Seselwa. Konman en nasyon, nou tou nou la ansanm pour salye linogirasyon nou prop liniversite. I nou loner ek privilez pour fer sa nouvo pa anbisye dan prezan son Altes Rwayal, Prenses Rwayal, Prenses Ann, ki osi Sanselye Liniversite Lonn.

Altes Rwayal, ou konn nou lyen avek lafanmir Rwayal e avek Langleter ki rezilta preski 200 an en listwar partaze; dabor koman en depandan avek Moris, answit, en koloni lakouronn, e apre, en manm 'Commonwealth’. Sa bann lyen nin ranforsi avek vizit bann manm lafanmir Rwayal. Plis ki en demi syek pase, nou ti annan loner swet labyenveni Son Altes Rwayal, Dik Edinburg pour en vizit tre bref dan nou pei, letan ki i ti pe al ouver Zwe Olenpik Lostrali. An 1972, Son Mazeste Larenn ek son altes Rwayal, Dik Edinburg ti fer nou loner avek zot prezans pour louvertir nou erport enternasyonal. An 2006, Son Altes Rwayal, Prens Edward, e mwan menm, nou ti prezid seremoni 'Gold Award’ ki en progranm 'award’ Prezidan. Ozordi, se ou tour.  Altes Rwayal, i en gran loner e en plezir pour mwan swet ou labyenveni dan nou zil. Nous wet ou en sezour agreab e friktye parmi nou. Ou prezans ozordi apremidi i demontre ou langazman pour ledikasyon ek ou sipor pour anmenn ledikasyon tersyer pli pre avek nou pep.

An 2007, nou ti komans en voyaz ver lenkoni. Nou ti retourn avek realizasyon en vizyon ki pou dire e ki pou transform Sesel pour touzour, menm apre ki nou’n ale. An 2010, nou transformasyon in akselere, e prezan nou’n pare; pare pour fer pli gran pa dan lavenir.

Altes, en gran onmdeta Angle, Benjamin Disraeli, ti dir, Lo ledikasyon, dimoun sa pei, desten sa pei i depan lo la. Sa bann parol saz i ankor valab konmela, parey zot ti valab sa lepok. Pour pli byen dekrir lavenir, nek mon a fer referans avek sa liniversite. Se nou liniversite, e se nou lavenir. Desten pep sa pei i depann lo ledikasyon sa pep.

Liniversite Sesel i liniversite lepep. Liniversite Lonn ti annan menm lanbisyon kan i ti ouver son laport 150 an pase. Zot vizyon sete pour permet nenport ki avek abilite neseser kapab ganny formasyon iniversiter san pran kont son ran sosyal ouswa son kapasite pour peye. Liniversite Sesel i baze lo en filozofi parey e i ava landrwa formasyon pour pour etidyan sorti dan neport ran sosyal e nenport laz.

Sa i mon rev pour tou Seselwa. Nou en pei ranpli avek loportinite e nou bezwen profit sa bann loportinite e azir dan en fason serye. Lavenir Liniversite Sesel i depann lo tou Seselwa. Ki swa ou dan gouvernman, dan sekter prive oubyen dan sosyete sivil, dan bann lannen ki vini, liniversite pou tous ou, ou fanmir, ou lorganizasyon ek ou lakonpannyen.
Nou rekonesan anver tou bann lakonpannyen prive ki pe sponnser labours pour nou bann etidyan. Sa i demontre zot sipor dan sa devlopman enportan pour Sesel. Nou’n grandi e sorti avek 54 etidyan lannen pase pour ariv plis ki 300 etidyan sa lannen, e disi 2012, Liniversite Sesel pou annan plis ki 500 etidyan pe etidye. Dan 10 an, sak fanmir pou annan omwen en diplonmen ladan. Sa pou annan en lenpakt sinifikatif lo lavenir ek prosperite sa pei.

Plis profesyonnel i vedir ki nou kapab kontinyen kree e adapte pli vit avek bann sanzman dan lemonn. Sesel pou bezwen plis profesyonnel, e atraver nou lekonomi baze lo konesans, nou pou annan plis lanplwa pour nou bann diplonmen. Nou pou osi kree nouvo loportinite lanplwa pour zot.

Dan mon diskour pour Lazournen Nasyonal 2007, mon ti koz lo bezwen pour kree en lekonomi baze lo konesans. Ozordizour, nou pe viv dan en monn ki pe mars lo konesans, e Sesel pa en leksepsyon. Letan nou pe antre dan lepok konesans, nou pe prepar Seselwa pour lavenir. Masin sa transformasyon, se Liniversite Sesel.  Letan nou envestir dan ledikasyon nivo tersyer, nou pe prepar bann zengredyen esansyel pour en sosyete ki mars lo konesans. Proze kab optik soumaren i en lot devlopman ki ava ranforsi sa transformasyon. Parey koman erport ek por in transform nou lekonomi, nou koneksyon avek larestan lemonn lo lotorout teknolozi, ansanm avek skil nou pep, i ava ouver nouvo debousman pour biznes ek devlopman.

Liniversite Sesel pe etabli li konman en lakademi 'Microsoft CISCO’ e i form parti rezo 'Intel Learn’. Sa partenarya stratezik i ava permet UNISEY siport sa transformasyon. Ansanm avek Sant pour Ekselans Teknolozi Lenformasyon ki finance par Gouvernman Endyen, e proze teknolozi lenformasyon dan lekol, finanse par Gouvernman UAE, Liniversite Sesel pou vin en akselerater pour biznes ek teknolozi dan nou pei. Liniversite Sesel i osi responsab pour formasyon bann ansenyan. Nou lagreman resan avek Liniversite Edith Cowen i permet nou delivre zot kors antye isi Sesel. Sa i ava donn ankor en lankourazman nou ansenyan lokal. 

Sa lannen, Liniversite Sesel in anrol 70 etidyan ki pe prepar zot pour swiv zot degre BEd. Sa pou san dout ogmant kalite nou sistenm ledikasyon.

Altes, Ekselans, Msye, Madanm, Manmzel, bokou nou bann zanmi isi prezan in kontribye dan en fason ou en lot pour fer sa vizyon vin en realite. Nou partenarya stratezik avek Liniversite Paris Pantheon, Sorbonne ek Liniversite La Reunion i reflekte nou polisi ki viz ver devlopman en liniversite trileng. Liniversite Sesel pe deza ofer en kors bileng dan zesyon tourism. Nou’n deza komans nou bakalorea dan lalang Franse avek Liniversite La Reunion, e byento nou ava diskit lo progranm Drwa an Franse.

Mon osi annan gran loner ek plezir pour salye prezans sa de prezidan liniversite isi parmi nou. Mersi pour zot kolaborasyon presye. Byento, nou pou met anplas dan liniversite, en fakilte ki dedye pour resers. Resers i esansyel pour nou devlopman a lavenir. Nou bezwen konpran sa ki nou pe fer ki byen e sa ki mal. Resers i ava ed nou konpran pli byen nou bann marse e kapitaliz lo nou lafors, ki a ranforsi nou konpetitivite. Resers i fondanmantal pour tou nasyon ki swete angaz li dan en lekonomi rasyonnel.

Prezans Lenstiti Resers pour Devlopman (IRD) ek Korperasyon Resers Iniversiter dan Komisyon Losean Endyen i temwen sa soutyen ek sa zefor. Mon osi pran loportinite pour felisit tou manm staf liniversite, ki lamazorite i Seselwa, pour sa vizyon ki zot partaze pour zot travay. Striktir nou liniversite i permet zot egzers en liberte dan zot travay akademik ki fasilit resers e osi kree bann platform pour deba konstriktif. Nou bezwen kontinyen promouvwar sa dan en fason responsab.

Ozordi mon demann zot pour renouvle zot sipor anver zot etidyan, pour motiv zot, pour fer zot vin pli inovatif, endepandan e fer zot vin bann lafors sanzman pozitiv dan nou sosyete. Nou bann etidyan i bezwen annan en lyen avek lakominote. Nou bezwen ankre zot dan nou kominote. En ansenyan, en profeser, i annan misyon pli nob ki egziste; pour ekrir lavenir son pep.

Pour bann nouvo etidyan, mon demann zot pour met tou zefor dan zot letid. Sikse nou liniversite i osi depann lo zot travay dir. Nou liniversite i lo standar enternasyonal e alor zot performans i reflekte lo nou koman Seselwa. Letan zot reisi, nou tou nou reisi. Nou pa kapab pran sa oportinite alalezer. Sa loportinite i kout nou pei en kantite e zot paran ek zot granparan in bezwen fer bokou sakrifis pour zot kapab benefisye avek sa liniversite ozordi. Mon demann zot pour rapel parol sa gran filozof Grek, Aristotle: Rasin ledikasyon i anmer, me son fri i dou. Les sa enspir zot. Napa nanryen ki fasil dan lavi.

Mon krwar dan lazenes. Mon pou toultan krwar dan lazenes sa pei; se zot ki pou fer nou pei mont pli o, e nou al pli lwen ler nou devlop nou baz ledikasyon, ler nou met li pli o, lo en standar enternasyonal. Pour fer sir ki sa i vin en realite, mon gouvernman pou kontinyen envestir dan resours imen. Dan sa konteks, mon donn zot mon langazman ferm ki nou pou kontinyen met labours a dispozisyon etidyan, pour zot benefisye avek en ledikasyon tersyer. Se zot ki pou fer nou pare pour demen.

Altes, Msye, Madanm, Manmzel,

Sa bann fasilite kot Liniversite Sesel i ete ozordi i annan en listrwar enportan dan demokratizasyon ledikasyon dan Sesel. Avan sa, i ti syez Politeknik Sesel ki ti antyerman finanse par Repiblik Sinwan. Ti sa lenstitisyon ki ti etabli platform pour Seselwa ganny akse avek ledikasyon iniversiter, irespektiv son ran sosyal, stati ouswa larises. Politeknik Sesel in enstrimantal pour anmenn nou kot nou ete ozordi.

Altes Rwayal, Ekselans, Msye, Madanm, Manmzel,

Nou liniversite i en demonstrasyon nou determinasyon koman en nasyon. I montre nou vizyon pour donn loportinite egal tou dimoun. I en promes ki mon ti fer, letan mon ti vin Prezidan - ki mon pou anmenn nou pei dan sa nouvo faz devlopman ki pou anmenn plis progre. Sa devlopman pou kontinyen defann bann prensip lazistis sosyal ek loportinite egal pour tou nou sitwayen. Devlopman ki pou kontinyen kree bann kondisyon pour permet devlopman nou lazenes.

Nou liniversite i la. Nou bann etidyan i la. Ansanm, nou pare pour lavenir.

All speeches