Presidency

Diskour Prezidan James Alix Michel Lo Leta Lanasyon Le 25 Fevriye 2011

Mon, 28 February 2011 | State House

 DISKOUR PREZIDAN JAMES ALIX MICHEL
 LO LETA LANASYON
 LE 25 FEVRIYE 2011

"Laviktwar pour Sesel"
Myse Spiker,
Prezidan Mancham,
Sef Ziz,
Prezidan Lakour Dapel,
Minis,
Lider Zafer Gouvernman dan Lasanble Nasyonal,
Lider Lopozisyon dan Lasanble Nayonal,
Manm Onorab Lasanble Nasyonal,
Ekselans,
Envite Distenge,
Ser frer ek ser Seselwa,
 
Ki leta nasyon Seselwa ozordi?
Lemonn pe koz nou koze! 
Sa ti parol en madanm dan en miting tou resaman.  Sa fraz i dir tou!  Wi, lemonn pe koz lo sikse Sesel.   I annan en kantite rezon pour koz lo nou sikse: nou krwasans ekonomik pour lannen 2010 ti 6.2 %.  I depas prediksyon 4% ki Fon Moneter Enternasyonal ti’n fer.   Avek en siperfisi teritwar plis ki 47% reserv, Sesel i premye dan lemonn dan konservasyon ek zestyon anvironnmantal.  A trwa repriz, nou’n liber nou bann frer ki bandi Somalyen ti’n pran otaz.   Bravour ek tenasite nou bann solda in en laviktar pour Sesel. Senk tennker pe flot nou paviyon dan lemonn. E Sesel, en pti pei avek 89,000 zabitan, pe develop son lendistri eksplorasyon petrol.  Liniversite Sesel in ouver laport pour son premye group etidyan. E pli enportan ankor, sa reform ekonomik ki nou ti antreprann dezan pase, in montre lemonn antye rezilyans e renesans sa pti nasyon Seselwa.  
Dan mon diskour lo leta nou nasyon 2010, mon ti dir ki nou’n konmans grenp en montany e ki nou determinen pou ariv lo some.  Ozordi, lanasyon Seselwa in ariv lo sa some e nou pe regard lwen, tre lwen, ver laviktwar pour Sesel. Si nou’n kapab ariv sa distans set akoz ansanm, konman en sel pep, narnyen pa kapab bar nou!  
Ozordi sikse nou reform ekonomik i en laviktwar pour Sesel! Leta nou nasyon i solid - tre solid.  Nou nasyon i debout for e viz ver plis laviktwar ankor.  Nou larmoni, nou koezyon sosyal, nou linite, lape ek stabilite dan nou pei i en laviktwar pour nou zenn demokrasi.
Mon ti proklanm tenm nasyonal pour 2011 laviktwar pour Sesel. Sesel i merit sa: laviktwar e plis ankor.
Trwa levennman mazer
Lannen 2011 i prezant nou avek trwa lenvennman tre enportan. Tou dabor, dan de-twra zour, «Carnaval de Victoria» - en manifestasyon nou legziberans, nou kiltir, nou zwa-de-viv, ki, atraver partisipasyon plizyer pei  pou kontribye pou ranfors «The Seychelles Brand». Set en manifestasyon kot nou atir lemonn isi Sesel.
Dezyennman: eleksyon prezidansyel. En lekspresyon vivan e vibran nou demokrasi ! Nou pei in travers plizyer transformasyon dan son listwar.  Le 14 avril 2004, mon ti poz premye pyer-fondasyon sa nouvo Sesel ki pou permet nou prospere dan sa monn konpetitiv.  Mon’n komans en travay. Mon pa sa kalite dimoun pour mwan kit travay dan milye semen.  Ozordi, nou annan nou en striktir solid e travay i  la,  pour batir sa ledifis ki pou abrit e akey tou Seselwa san leksepsyon.  Sa travay, sa misyon, i mon pasyon, i  mon lavi, akoz mon krwar dan mon pep, e lepep Seselwa i krwar dan mwan.  Mon’n determinen pour mwan fini sa ki mon’n komanse avek pep Seselwa.  Mon swe prensipal pour sa eleksyon, se ki i deroul dan lape, latolerans ek respe pour lopinyon kanmarad.  Sesel pa pou zanmen sirviv dan dezord, diskord ek vyolans. Sesel pa merit sa zanmen. Sesel i merit sa ki byen! Sesel i merit laviktwar!  Pour mwan se sa ki konte.   E se sa Laviktwar pour Sesel.
Trwazyennman : Zwe Dezil Losean Endyen. «Zwe Dezil» i ralye nou konman en nasyon dan en gran manisfestasyon sportiv kot nou pou afront meyer atlet dan nou rezyon. E kot nou espere sorti venker! En lot viktwar pour Sesel!   Preparasyon i’n deza konmanse e mon annan tou konfyans dan nou bann atlet ek bann organizater. Pour sa levennman, Sesel pour akeir 2000 partisipan, pli gran nonm ki sa bann zwe in deza anrezistre, enkli nou bann partisipan Seselwa.  Mon profite pour remersye tou lorganizasyon e endividi ki pe kontribye pour anmenm sa laviktwar pour Sesel, swa atraver bann sipor finansyel, oubyen atraver sa kontribisyon fer par plis ki 1000 volonter ki’n ofer zot letan. Sesel i dir zot mersi e swet zot bon kouraz. Mon osi zwenn mon lavwa avek sak Seselwa pour swet lekip Sesel tou le meyer e dir zot ki nou fyer ki zot pou reprezant nou dan sa levennman inoubliyab. Mon Gouvernman pou la avek zot.
Me, pour mwan, laviktwar pour Sesel i osi al bokou pli lwen ki sa bann levennman.
 
Sak zanfan Seselwa, ki’n ne e grandi dan en lanvironman ideal pour son developman fizik e moral, i en laviktwar pour Sesel.  
Pour sa anviron 20,000 zanfan ek zenn Seselwa dan lekol primer, segonder, ek pos-segonder ki benefisye avek ledikasyon gratwit, i en laviktwar pour Sesel.
Sak Seselwa ki fer sikse dan son karyer profesyonel, isi konman aletranze, i en laviktwar pour Sesel.
Sak fanmir ki pran posesyon son prop lakaz, i en laviktwar pour Sesel.
Sak pasyan Seselwa  ki reisi reganny son lasante apre swen medikal, i en laviktwar pour Sesel.
 Nou vye paran ki zouir zot konfor dan dinnyite e antoure par lafeksyon i en laviktwar pour Sesel.
Sak fwa ki lemonn i ekout nou lavwa lo nou pozisyon vizavi pitratri, lenerzi renouvlab, lanvironnman, nou drwa pou egziste konman en pti Leta zil, nou lendistri tourizm, lapes, nou lor ble, i en laviktwar pour Sesel.
Sak atlet ek sak artis ki fer monte nou paviyon isi e osi lo lasenn enternasyonal i en laviktwar pour Sesel.
 Sak Seselwa ki pe fer sikse dan son pti biznes i en laviktwar pour Sesel.  
Sak zofisye Lord ek Lape, sak Militer, ki travay avek disiplin e ki met an valer son liniform i en laviktwar pour Sesel.
 Sak fwa ki nou bann solda, i reisi dan zot misyon i en laviktwar pour Sesel.
 Sak fwa bann viziter i debark lo nou zil, i en laviktwar pour Sesel.
Sak travayer ki devoue e ki o servis lepep Seselwa i en laviktwar pour Sesel.
 
Ver Sesel 2020
Ser frer ek ser Seselwa,
Tou sa ki nou’n akonpli ansanm, tou sa laviktwar ver ki nou pe aspire, ti konmans par en vizyon. Nou konviksyon, konfyans ek determinasyon in fer li posib pour sa vizyon vin realite. Set atraver en vizyon kler ki nou kapab anmenn benefis konkret pour nou pep.
Ozordi, mon anvi partaz avek zot mon vizyon pour Sesel an 2020.  Mwan prosen nou pou lans en lekspozisyon ki pou ilistre tou sa ki nou kapab akonpli si nou kontinnyen travay dir, e travay ansanm pour byennet nou pei.  
Sa vizyon i fonde lo en prensip fondamantal -  en meyer kalite lavi e byennet pour tou Seselwa.
E pour nou annan sa meyer kalite lavi, nou bezwen kree ankor plis loportinite pour nou pep.  Sak Seselwa i annan son par ladan.  Sak Seselwa i bezwen pran son responsabilite. Sak Seselwa pou kapab war rezilta son travay ladan.
Ti annan en letan kot pour nou fransi baryer devlopman pour nou pep, nou ti bezwen gran lenvestisman etranze pour kree krwasans ek lespas ekonomik. Nou ti depann lo bann gran lotel de mark pour kree en non pour Sesel dan tourizm, par egzanp. Nou touzour bezwen lenvestisman pour kree lanplwa, pour kree krwasans, pour kree loportinite dan tourizm ek lezot sekter ki dekoul dan sa bann gran lenvestisman.
Me plis ki zanmen, se nou bann biznes Seselwa, nou travayer Seselwa ki pou definir sa Sesel ki nou pou war an 2020.
Nou’n deza vin en nasyon antreprener. Nou’n vwar ki mannyer biznes Seselwa pe fer nou lekonomi vibre.  
Sesel 2020 i reponn de kestyon:
Kote mwan, konman en Seselwa, mon vwar mon ladan?
 Eski lespwar i la pour mwan, konman sa Seselwa ordiner, ganny en par ladan? 
Ver 2020, nou pe met zefor ansanm pour nou fransi ankor en baryer, pour nou vin sa nasyon envestiser.  Nou pe envesti dan nou menm. Nou pe envesti dan nou zanfan. Nou pe envesti dan nou laviktwar - laviktwar pep Seselwa.
Dan nou vizyon pour 2020, nou pe kree sa lespas ekonomik atraver nou bann nouvo zil: Aurore, Soleil, Eve, Romainville, ek Perseverans.  Lo Aurore, Soleil ek Eve, nou pe kree loportinite pour Seselwa devlop apepre 1,400 lakaz dan diferan stil ki marye byen avek nou idantite kreol Seselwa ek nou lanvironman.  Sa bann lakaz pou ganny tender avek Seselwa ki oule son prop lakour ouswa ki anvi fer devlopman komersyal.   Nou proze waterfront k’in ganny relanse koman proze «La Promenade», pe ganny rezerve pour lenvestiman Seselwa.  Ler nou azout nouvo La Promenade avek loportinite lo sa bann zil, nou pou annan fasilite pour anviron 400 linite ki pou servi koman laboutik, latelye pour pti biznes, ek nouvo biro - 140 lo Aurore, en santenn lo Soleil, en senkantenn lo Eve, e en swasantantenn lespas pti magazen osi byen ki bann kiosk lo La Promenade. An plis nou pe kree en douzenn nouvo sit pour bann devlopman lotelri: 3 a 4 lo Aurore, 1 lo Soleil, 3 lo La Promenade ek Ile Hodoul, e 3 lo Eve, sankont bann lezot posibilite pti «guest house». 
Sesel 2020 i ofer loportinite an abondans pour Seselwa. Lo Ile Soleil, provizyon pour en nouvo lekol ek en lopital in deza ganny fer.  Lo Romainville nou pe enplimant  en proze windfarm, e nou pe etidye en proze lenerzi soler pour nou kapab soutenir devlopman lenerzi alternativ e redwir nou depandans pti a pti lo karbiran enporte. **
Nou’n fer konblaz, pour nou met loportinite dan lanmen Seselwa.  Nou pe konsolid sa vizyon.  Atraver sa bann zil, nou kapab kree larises pour nou pei.  
Byento, an Mars, zot pou kapab eksperyans e apresye TOU sa ki mon pe loz lola dan EXPO Sesel 2020.  En linisyativ ki pou demontre tou sa ki nou kapab akonplir. Dan sa Expo 2020, tou bann plan pour sa bann nouvo zil pour ganny partaze, e zot pou menm kapab  konmans fer laplikasyon pour zot proze pour lozman swa pour biznes tel ki biro, latelye travay, proze lotelri ouswa restoran.
Nou Sesel 2020 pou ilistre tou lanbisyon sa nouvo zenerasyon Seselwa.
 
Servis Piblik
Enn nou pli gran defi pour nou konkretiz nou vizyon pour 2020, se en servis piblik ki performan e ki adres bann konsern nou popilasyon.  Nou kapab etabli pli bon progranm, me si progranm pa ganny byen administre, nou pa pou reisi. 
 
Dan sa nouvo Sesel, annou pa esper piblik vin kot nou, annou al ver nou piblik.  En bon servis, pa demann bokou. I demann en bon formasyon e en bon dispozisyon anver nou travay. Annou pa pas nou letan pou rod rezon oubyen avans argiman akoz tel ketsoz pa kapab bouze ou tel projet pa kapab demare. Annou plito rod fason ek mwayen pou rezoud problenm e sirmont bann obstak.  Napa pli gran satisfaksyon ki ed enn nou konpatriyot letan i bezwen en sipor.
Dan nou zefor pou amelyor servis piblik, Gouvernman i’n mandat SIM pou delivre bann kour formasyon ki annan pour bi elev nivo konesans ek konpetans travayer servis piblik avek lide ki, a zot tour, zot kontinnyen amelyor servis ek standar nou servis piblik.  Nou pou osi met a dispozisyon piblik en hotline kot zot kapab fer zot konplent avek sizesyon lo servis ki zot pe gannyen dan bann diferan departman servis piblik.  
Mon profit sa lokazyon pou felisit sa bann travayer servis piblik ki travay avek konpasyon ek pasyon. 
 
Progranm Lakaz
Tou pei o-monn in sibir konsekans kriz ekonomik e finansyel global. E Sesel i pa en leksepsyon. Me, dan sa kriz, isi Sesel, napa personn ki’n perdi son lakaz, parey plizyer pei Lerop.  Napa dimoun ki labank in sezi son propriyete, parey nou’n war Lanmerik.  
Difikilte ekonomik e finansyel ki nou’n rankontre in met retar dan nou plan pou konstri 5,000 lakaz dan 5-an. Tou-d-menm ant 2006 e Avril 2011, nou pou’n fini konstri e delivre 1404 lakaz, san kont proze Perseverance.  Kant-a Perseverance, 1055 younit pou ganny «allocate» disi 2012.  An total, ant 2006 ziska lannen prosenn, 2459 lakaz pou’n fini ganny met a-dispozisyon Seselwa. Sa i reprezant anviron 50% sa ki nou ti’n promet inisyalman.
Proze lakaz Perseverans i donn lespwar bokou fanmir ki pe reve ganny zot prop lakaz.  Sesel i enn sa pei rar ki zis en proze tousel parey Perseverance i fer provizyon pour 70% lakantite lakaz  ki son sitwayen i bezwen.  Sa dan limenm i en laviktwar pour Sesel. Me i osi montre ki i annan en kantite posibilite pour sekter prive osi zwe en rol pour konstri lakaz pour benefis nou pep.  Nou bezwen kontinnyen travay pour rod solisyon innovatif pour defi ki devan nou.
Aktyelman, i touzour annan serten fristrasyon pour bann ki pe esper lakaz depi plizyer lannen.  Sa fristrasyon i la, akoz se selman atraver gouvernman ki zot kapab ganny en lakaz oubyen en bout later a en pri abordab.
Sistenm alokasyon lakaz i ganny fer lo en baz prioriter.  Bokou korespondans ki mon resevwar i kestyonn sa polisi priyorite.  De nouvo, nou bezwen asiz ansanm e vwar ki mannyer nou kapab amelyor sa servis.  Dan ka alokazyon lakaz ek later, i annan bokou zefor lo lapar sa de minister konsernen pour fer zot mye pou delivre.  Alors annou aprezan anmelyor sa servis!  Minister Later ek Minister Devlopman Kominoter in ganny direktiv pour idantifye bann bout later gouvernman ki pa tonm dan «land bank» dan bann distrik e vann dimoun ki’n fer laplikasyon e ki pe  espere pandan plizyer lannen. 
 
Reform Dan Lasante
Set mwan apre ki mon’n apwent en nouvo minis pour diriz minister Lasante, en minister ki sitan enportan e frazil parey lasante en pep, en travay enportan i’n konmanse pour prezant lepep Seselwa avek reform dan nou sistenm lasante.  Sa reform i annan pour bi, prensipalman, valoriz sa travay sitan nob ki nou bann travayer lasante pe fer, me pli enportan ankor, permet etabli en konfyans total tou Seselwa dan nou servis lasante. Mon diskit avek tou kous nou sosyete, e mon konstate ki i annan en kantite defayans avek prosedir ek direksyon dan lopital.  Bokou fwa, sa i en persepsyon. Me larealite i reste ki i annan bokou pour nou aranze e pour nou amelyore. Sif pour zanvye 2010  ziska fevriye 2011 i endike ki plis ki 1000 Seselwa ti deplase a-letranze pou al rod swen medikal.  Sa i enkli bann ki gouvernman i’n pey tou zot fre medikal.  Reform dan lasante i osi viz ver kreasyon sa platform pour nou kapab asire ki tretman avanse i kapab ganny fer dan nou pei.  Letan nou koz lo en nouvo Sesel, nou pe koz lo nesesite travay pour ameloyer e ankouraz nou sistenm lasante.
 
En Kominote kot Tou zanfan i Nou Zanfan
Reform dan ledikasyon pe konmans vwar en nouvo lesor ek lapros dan kominote. Konsey bann lekol i donn loportinite pour lakominote kontribye dan lavi edikasyonal zanfan.  Sa i en bon konmansman.  Me nou oule al tre lwen dan nou demars pour nou fer bouze nou kominote.  Annou viz ver en kominote kot tou zanfan i nou zanfan, kot tou fleo sosyal i nou konsern, kot tou loportinite i ganny byen sezi, e kot sa sans «mon kominote» i mon konsern, e i ganny enkilke dan sa ki pli pti ziska sa ki pli aze.
Ver «Sesel 2020», lakominote i envit  bann lorganizasyon relizye ek lezot lenstitisyon ek lorganizasyon pour form parti en kominote vibran e dinamik. Zot korperasyon, ensi ki korperasyon tou paran ek zelev, i primordyal pou adres sa problenm disiplin ek delenkans dan nou letablisman edikasyonnel. Dan sa konteks, Minister Ledikasyon pe entrodwir ledikasyon sivik dan tou lekol.  Minister Ledikasyon pou osi ogmant sipor ki i akord Legliz Katolik pour donn formasyon bann ansennyan larelizyon dan  tou lekol.   Formasyon moral e spirityel nou zanfan i endispansab dan kreasyon en sosyete stab e solid. Mon profit sa lokazyon pour remersye tou sa ki pe ede dan nou demars pour promot valer moral, spirityel, kiltirel, lafanmir ek volontarya  dan nou konminote.  Resaman bann Leser St. Joseph Cluny ti selebre 150-an depi zot o servis lepep Seselwa.  Pour sa, o non Sesel e o non pep Seselwa, mon dir zot en gran mersi.
 
Madanm Seselwa, Lafors Sesel
Sesel i parmi bann premye pei o-monn pou akonplir bann «Millenium Development Goals», ki viz osi lepanwisman ek developman bann madanm.  Deza nou’n konmans travay ver bann MDG+ dan domenn ki promouvwar madanm Seselwa dan bann pozisyon kle dan nou pei.  Madanm Seselwa i’n touzour lafors lafanmir ek nou nasyon.  Le 8 Mars i pou fer 100-an depi ki mouvman emansipasyon bann madanm ti ganny rekonnet dan lemonn. Pou konmemor sa levennman istorik e an rekonesans e an selebrasyon rol krisyal bann madanm dan nou sosyete, Gouvernman i’n deside fer le 8 Mars sa lannen en konze piblik. Mon profite pou swet tou madanm Seselwa bon kouraz e dir zot mersi pour zot  kontribisyon enportan dan nou pei.
Ser frer ek ser Seselwa,
Nou pti, me nou vizyon e nou determinasyon  pour en meyer kalite lavi pour lepep Seselwa i viz lwen. Nou oule fer plis, pli byen, e donn Sesel laviktwar ki i merite. Mon oule vwar en Sesel kot Seselwa pe debrouye, pe sezi loportinite dan plas asize e esper loportinite vin kot zot.  Pour ou kapab  amenm ou prop laviktwar, ou bezwen al rode sa laviktwar. Travay dir, travay pli dir, se sa ki aport laviktwar.
Mon’n koz bokou lo nou laviktwar, lo nou sikse ek mon vizyon pour Seselwa pour sa bann prosen lannen,  e sa ki fer nou annan lespwar.  Sepandan, mon pa innyor bann defi ki nou pe fer fas avek. 
 
Fleo Labi Sibstans
Premye e pli serye, se labi ek trafik drog dan nou pei.  Mon refize kwar ki nou, konman en nasyon, pa kapab zwenn lafors ansanm e deklar lager kont sa fleo e elimin li en fwa pour tou. Vyolans, delenkans, prostitsyon, vol, bandisite, konportman antisosyal ek lezot fleo nou sosyete i souvan-d-fwa liye direkteman avek labi sibstans. Sa fleo pa pe zis vol kouraz nou lazenes me i pe vol lavenir nou Sesel.  I annan en travay serye ki tou politisyen e lanasyon annantye i bezwen fer pour elimin sa fleo.  I bezwen annan en langazman senser e onet. 
Sa lalit kont konsomasyon ek trafik drog i pa zis mon lalit, pa zis lalit legliz, ouswa lalit governman.  I en lalit pour Sesel. I en lager pour sov nou lafors travayer. Droger pa kapab travay, e si nou pa sov nou lazenes, nou pou bezwen kontinyelman pe rod etranze pou fer louvraz ki Seselwa i kapab fer.   Pour mwan, sak fwa ki en trafiker i mont Montagne Posee i en laviktwar pour lazenes Seselwa.  Mon felisit NDEA ek Lapolis pour sa bon travay ki zot pe fer dan sa domenn. Me Zidisyer i bezwen pli aktif dan pourswit sa bann kriminel ki pe detrir nou lazenes. Lannen 2010 ti annan plis ki 600 larestasyon liye avek labi ek trafik drog.  14 trafiker in kondannen. Malgre serten sikse ki nou’n anrezistre, drog i ankor pe ganny trafike Sesel.  Nou zenn i ankor pe tonm dan labi sibstans. Zot konn mon pozisyon lo sa size. Zero tolerans! Napa negosiasyon lo size drog ! Mon oule vwar nou pei, nou zanfan, pe viv byen lwen avek sa menas. Mon swete vwar plis zefor a tou nivo pour ede sov nou bann zenn ek nou pei kont sa fleo.
Dan nou zefor reabilitasyon e reensersyon zenn ki’n tonm anba lenflians drog, Gouvernman pou siport Legliz Katolik finansyelman dan konstriksyon ek renovasyon de sant - enn Praslin e lot Mahe.  I pou osi fer en kontribisyon bidzeter anyel pour zot fonksyonnman.
 
Kou Lavi
Lemonn pe ankor enn fwa sibir en logmantsyon dan pri manze, komodite-de-baz ek karbiran.  Lorganizasyon Mondyal pour Lalimantasyon (FAO) ensi ki Labank Mondyal i’n predir en logmantasyon pli o ankor.
 
Si i annan en swe pli pros avek mon leker, se vwar en meyer kalite lavi pour sa pep ki’n elekte mwan pour servi zot.  Tou travay gouvernman, tou mon desizyon i baze lo la. En logmantasyon saler sakfwa pri komodite i monte, i petet sa solisyon ki paret pli fasil. Sa politisyen ki pa dan gouvernman e ki dezespere pou form en nouvo governman, i kapab ofer elektora sa solisyon « ideal». Me, les mwan dir zot, ser frer ek ser Seselwa, i annan  en gran distenksyon ant sa ki ideal ek sa ki reel.  I annan en gran distenksyon ant en politik responsab ek en politik bonmarse. Si ti posib, yer menm mon ti’n anons logmantasyon saler pour tou travayer. 
Me, annou regard larealite.
I annan anviron 30,860 travayer dan sekter prive.  Se sekter prive ki fer marse moter lekonomi nou pei.  Lalwa lo saler minimonm i osi aplikab pour sekter prive.  Nou pe dir larg lanmen pti Seselwa. Le li kree larises e kontribye anver prosperite nou pei.  Ki mannyer nou pou fors li ogmant saler son travayer, sirtou si i pa pe fer en profi?  Sa pti Seselwa pou bezwen deklar fait avan menm ki son lanmen i large! Nou pou touy son biznes e kree en kantite somaz.
En lot argiman ki nou tande se ki Gouvernman i bezwen retir taks lo serten servis ek komodite. Me lekel ki ti pe rod laplenn nivo?  Lekel ki ti pe debat pour en «fair deal»? Ozordi nou annan en sistenm taks ki aplikab pour tou. I form parti nou reform ekonomik ki nou ti antreprann an 2008. Taks ki ganny kolekte i sanmenm sa ki garanti en ledikasyon gratwit, en lasante primer gratwit, e ki permet nou kontinnyelman amelyor nou lenfrastriktir sosyal. Nou bann aki sosyal, nou pou prezerve a tou pri! Nou sistenm taks i en mwayen kle pou permet sa. 
Sepandan, touzour dan nou zefor pou amenm sa meyer kalite lavi pour lepep Seselwa, a partir le 1er Mars pou napa income tax lo gratwite par anba Rs10, 000 /-  Sa i aplikab pou tou travayer Seselwa.
Si nou onet avek nou lekor, nou ava rekonnet ki i annan en zefor kontinyel pou stabiliz pri lavi, e fer ki i abordab pour tou Seselwa.  Pour bann ki travay e pe ganny en saler minimonm e ki pa kapab fer de bout zwenn, Lazans Byennet Sosyal i la.  I annan anviron 3600 dimoun ki dan lanplwa ki pe benefiye aktyelman anba sa Lazans.  Pri elektrisite ek transpor piblik  in redwir avek don zenerater ek bis ki Abu Dhabi i’n ofer nou. Tou etidyan pos-segonder, san leksepsyon, i ganny en allowance.  Zanfan primer konman segonder i kapab benefisye anba dedicated fund, ki a-dispozisyon zanfan mwen fortinen.  Sa lannen Gouvernman in met en bidze de milyon roupi pour sa fon, e Children’s Fund i donn sak lekol 25,000 roupi pour ed bann zanfan ki pli bezwen gannny asiste.  An plis, Children’s Fund i kontribye 337,500  roupi pour swen zanfan apre ler lekol pour bann paran ki fini travay tar.
Lazans Byennet Sosyal i reste sa opsyon ki en Seselwa ki dan bezwen i annan pour kapab fer fas avek difikilte finansyel. Me son manda i al bokou pli lwen. I bezwen asire ki napa labi e ki sa ki kapab travay, I al travay.  Depi son kreasyon, i’n plas anviron 230 dimoun dan lanplwa. Sa Lazans i ankouraz sa bann dimoun ki pe travay.  Pour sa travayer  ki  son saler i minimal e ki ankor pe rankontre problenm finansyel dan lakour, Byennet Sosyal i devret e merit kapab asiste toudeswit.  I vre ki i annan ankor konplent lo sa Lazans e lo son lefikasite an zeneral.  Pou swiv e konsey tou sa kliyan ki pe ganny sa servis i pa en latas fasil. Me sa ki i enportan pour nou retenir se ki en dimoun dan bezwen pa kapab esper plis ki trwa zour pour ganny en lasistans.  
Nou bezwen regard lwen.  Nou bezwen regard lentere nou pei an antye. E lentere nou pei se stabilite politik, ekonomik e sosyal.
 
Sekirite Alimanter
Size sekirite alimanter i enn tre enportan ki personn pa devret pran a-la-lezer. Se pour sa rezon ki apre ki i ti’n pas reponsabilite bann lenfrastriktir kle dan sekter lagrikiltir avek Korperativ bann fermye, Gouvernman i’n kontinye travay tre pros avek sa lorganizasyon. 
Nou lobzektiv se pou amelyor prodiktivite ek soutenabilite sekter agrikol. 
Nou sekter elevaz zannimo i’n fer fas avek bokou konpetisyon avek lavyann enporte.  An efe, bokou bann laferm elevaz ti pe koup ou preski aret prodiksyon an rezilta sa konpetisyon.
Pou soulaz bann prodikter, Livestock Trust Fund ti intervenir e donn en sibvansyon 5 roupi par kilo lavyann poul.  Sa mezir ti annan en lefe imedya lo pri lavyann poul lokal, e plis ki 150 tonn lavyann poul ki ti a pe stoke dan bann kolstor ti ganny vann.  I reasiran ki ozordi bann elevaz pe repran zot lanpler.
Avek bi pou garanti soutenabilite prodiksyon lavyann, Gouvernman, avek led Labank Afriken pour Devlopman (ADB), pe komans en letid lo lefikasite nou sistenm elevaz pou amelyor prodiktivite sak staz prodiksyon, asir en pli bon nivo profitabilite e meyer akse lo marse lokal. 
Lo kote lapes, travay pe kontinyen pou amelyor bann lenfrastriktir pou permet bann peser meyer akse avek bann resours ek fasilite lapes. Travay amelyorasyon in ganny fer lo por lapes artizanal Viktorya, e travay pe kontinnyen lo devlopman por lapes Bel Ombre ek Providence. Lezot travay pour lezot lenfrastriktir lapes artizanal e semi- endistriyel i an se-moman swa dan staz enplimantasyon oubyen dan preparasyon «tender» pou lenplimantasyon pli tar sa lannen.
 
Defi sanzman klima
Dan mon bann demars aletranze, mon touzour met lanfaz lo nesesite pour lemonn trouv en solisyon soutenab e dirab anver sa fenomenn global ki afekte limanite annantye: sanzman klima.  Bann pti Leta zil pe sibir son konsekans dan en fason dramatik. Isi, Sesel, nou’n pan’n ganny eparnye. Nou pe santi li atraver sanzman dan letan.  Lasesres lannen pase, i enn pli pir ki nou’n deza sibir.
Ki mezir nou pe pran pou rezoud problenm aprovizyonnman delo potab dan letan lasesres? Gouvernman pe finaliz en plan nasyonal lo provizyon ek stokaz delo pour sa prosen 20-an ki pran kont nou kapasite pour anmas plis delo pandan lasezon lapli.  Bann mezir imedya i:
Transfer delo sorti Mt. Simpson dan danm La Gogue
 Ogmant kapasite stokaz danm La Gogue par 60% an ogmantan so oter
Ogmant kapasite plant desalinasyon 
 Ankouraz bann gran proze lenvestisman, i konpri bann lotel, pour envestir dan zot prop sistenm desalinasyon
 Ranforsi sa «scheme» ki deza an plas, a-traver PUC, pou ankouraz tou lakour annan zot prop tenk delo
• Fer li mandatwar ki tou nouvo batiman komersyal e gouvernmantal i annan son prop fasilite stokaz delo.

Politik Bonmarse
Letan napa narnyen pou kritike, letan laviktwar i pour Sesel, politik bonmarse i atak sa ki pli sansib dan nou santiman. Sa se nou idantite, konman Seselwa. Sa se nou patriotizm.   I annan ki dir ki etranze pe pran plas Seselwa. Eski etranze pe pran plas Seselwa? Statistik i montre ki an 2005 ti annan 319 etranze ki ti pe travay dan gouvernman.  Ozordi sa sif i 191, lamazorite parmi zot dan Minister Lasante ek Ledikasyon. Sa i en laprev formel ki i annan en zefor pou ranplas etranze par Seselwa.
I annan en total 30,860 anploye dan sekter prive ozordi.  Parmi, i annan 21,030 Seselwa ek 9,830 etranze.  Lamazorite mendev etranze i dan sekter tourizm ek konstriksyon. Eski nou fer tou sa etranze ki dan konstriksyon, dan lendistri tourism, ale? Eski nou aret fer lakaz? Eski nou ferm lotel? Eski nou pous tou sa bann ansennyan ek dokter etranze? Eski se sa ki serten i anvi vwar?
Dan tou pei o-monn i annan etranze ki pe travay. I annan en kantite nou, Seselwa, ki pe travay a-letranze. Eski nou ti a kontan war nou prop frer ek ser ganny pouse dan sa bann pei senpleman akoz zot «etranze»?  
Lenvestisman etranze i kree biznes e donn lanplwa.  I kontribye anver nou byennet. I bon pour Sesel.  Mantalite serten ek sa kanpanny politik bonmarse ki pe senm zenofobi dan nou pei i fer Sesel ditor. I denigre nou.  
Nou merit akey etranze ki viv parmi nou avek respe. Par kont, nou osi ekspekte ki zot respekte nou lalwa, nou kiltir ek nou koutim. Detanzantan nou ganny rapor ki nou travayer Seselwa i ganny maltrete par zot siperyer etranze dan bann landrwa travay spesifik.  Mon totalman kondanm sa e nou pa toler personn vin maltret nou Seselwa. Minister Lanplwa i la pour asire ki sa pa arive.  Dan bann sirkonstans kot i annan levidans, Gouvernman pa’n zanmen ezite pou fer sa etranze kit pei.
I annan sa persepsyon ki Gouvernman pe vann later Sesel avek etranze.  Sesel i annan en teritwar 45,539 ektar later.  Ladan i annan 2800 ektar ki’n ganny vann avek etranze.  Sa i reprezan 6.15% nou teritwar.  Sa ki nou bezwen eksplik klerman e fer konpran serten dimoun se ki 95.5% later dan sa 6.15% ki’n ganny vann avek etranze i later prive.  Wi, gouvernman in vann later.  Me fer en letour partou: nou pou vwar lekel ki’n benefisye avek distribisyon later Sesel.  Se sa sitwayen Seselwa ki ti reve en zour pou zot ganny son prop lakaz ki sa Gouvernman in vann li later a en pri sibvansyonel e tre abordab.
Eksepte dan serten ka eksepsyonnel - dan lentere nasyonal - Gouvernman pa’n vann later Sesel ek etranze.  Me, dan bann ka kot lentere nasyonal i’n egzize, Governman i’n lease later pour bann proze ekonomik, parey lotel, avek etranze ki’n anmenn gran ranman pour Sesel.
Annou rapel: se sa Gouvernman ki’n asire ki nou Seselwa ordiner i ganny son kare later.
Nou’n osi antann koze bokou lo relasyon Sesel avek nou bann partener privilezye. I fatig zot ki sa bann pei oubyen lorganizasyon pe ofer nou don oubyen led.  Zot pe demande akoz Sesel pe resevwar tou sa bann don. Zot i’n menm akiz mwan ki mon pe vann Sesel avek pei etranze. Zot i’n demande akoz Lenn tou resaman in ofer nou en bato ek en avyon pour nou Gardkot, ek en poze IT ? Akoz Lasinn in konstri lekol, lopital, lakaz, batiman Parlman e byento Zidisyer, eks? Akoz Linyon Eropeenn pe kontinnye ed nou dan sekter lapes e resaman dan nou lalit kont piratri? Akoz Abu Dhabi, dan son zenerosite, pe ofer nou lasistans pour en valer plis ki 150 milyon dolar : proze lakaz, baz naval, radar, sant diagnostik, 40 bis, lansennyman ennformatik dan lekol, zenerater, «windfarm», e plizyer lezot ankor? Kwa ki deranz zot dan sa? Eski sa i vedir ki mon pe vann Sesel a bann pei etranze? Eski sa bann don i pour mwan oubyen pour lepep Seselwa anntye ?
Akoz sa bann partener pa ti pou ed Sesel?  Akoz Sesel pa merit annan bann pei zanmi, ki oule ed li e ki apresye li? Akoz fodre nou ganny kit deryer?  Me mwan, otan ki mon diriz sa pei, otan ki mon dir lepep Seselwa leve e debrouye, mon osi mon pou leve e debrouye.  Mon pou kontinnyen al rode pour sa pep.  Anba mon direksyon, Sesel pa pou zanmen ganny kit deryer.  Anba mon direksyon, nou pou asir laviktwar pour Sesel.
En leson pour nou tou
Enn-an apre sa lensidan polisyon par ASCON La Misere, demars pe finalize pour konpansasyon bann zabitan ki’n ganny afekte.  I annan plizyer leson pour nou tou tire dan sa lensidan polisyon.
I annan nesesite pour bann lazans gouvernmantal konsernen reste touzour vizilan e swiv de-pros bann gro proze, e fer sir bann regleman i ganny swiv e respekte.
 Dezord ek demonstrasyon pa zanmen amenm rezilta.  I konplik e retard ketsoz. Se dan lape e dan en fason sivilize ki keksoz i aranze.
Nou bezwen touzour atantiv anver nou pep
Zabitan La Misere i’n ganny  en lendikasyon kler ki ler politik bonmarse i enterfer avek travay legal ek negosiasyon, lazistis i pran pli lontan.
Ozordi, mon oule profit sa lokazyon pour mwan dir senserman avek zabitan La Misere ki mon Gouvernman i la akote zot. Nou pe fer tou pour ki zot ganny zot konpansasyon.  Sa lensidan polisyon par ASCON i regretab.  Mon swete ki zanmen ankor okenn fanmir Seselwa i sibir sa soufrans.
Empowerment Seselwa
Lavenir, prosperite ek progre nou pei i depann lo travay dir. Mon swe se ki sak Seselwa i asim son responsabilite, ki sak Seselwa i travay dir pour byennet son fanmiy ek son pei. E atraver nou prodiktivite, nou tou nou ava rekolte fri nou travay.  Sa se en lot laviktwar pour Sesel.
Mon Gouvernman pou kontinnyen met tou myayen posib a-dispozisyon Seselwa pour ki nou asim nou desten, nou lobligasyon, nou drwa ek nou responsabilite. Nou pou kontinnyen met an plas bann politik ki asire ki Seselwa i vin bann travayer responsab, bann antreprener, bann «manager», propriyeter zot prop biznes ek lantrepriz. Ki zot partisip dan kreasyon larises ek prosperite nou pei. Se sa ki nou oule dir par «ownership» ek «empowerment», e nou pou touzour rod fason etann sa bann prensip.
I annan anviron 1150 Seselwa ki travay dan lizin ton IOT. Sa bann travayer pa kalifye pour bann benefis tel ki gratwite parey lezot travayer Seselwa dan sekter piblik.  Se pour sa rezon ki Gouvernman i’n deside rezerv en poursantaz «dividend» ki i resevwar pour son par dan IOT, e met sa dan en fon spesyal ki pou kouver peyman benefis ki travayer Seselwa IOT pa ti pe gannyen avan. Sa i a ankouraz plis dimoun travay dan lizin dan nou bi ranplas travayer etranze par Seselwa.  I osi en garanti ki ler sa Seselwa i pran son retret i pou osi annan son benefis. Mon annan plezir pou anonse ki tou bann travayer Seselwa IOT ki pe al ganny zot konpansasyon sa lannen apre plis ki 5-an servis, pou osi ganny en gratwite anba sa «scheme», parey tou lezot travayer sekter piblik. Peyman gratwite pou fer an Avril sa lannen.
 
Touzour, dan perspektiv «ownership» ek «empowerment», Gouvernman i’n deside pou vann inisyalman 40% son par dan Labank Savings avek tou kliyan ek anploye sa labank ki enterese aste par ladan.  Sa pou pran lefe apartir 15 Avril sa lannen.  Gouvernman pou anons byento bann mekanism finansyel abordab ki ava permet bann dimoun enterese partisip dan sa proze.
Sekter ekonomik ek finansyel
Ser frer ek ser Seselwa,
Sikse polisi ekonomik ki nou’n enplimante pandan sa de dernyen lannen in anmenn bokou benefis pou nou, plis ki nou ti ekspekte. Sa mwa menm, klasman Sesel ti ganny ogmante par lazans klasman enternasyonal Fitch sorti B pou vin B+ avek en outlook stab. Sa in ariv a en moman ler plizyer pei devlope ensi ki bann gran labank pe ganny downgraded. Tou Seselwa i devret fyer sa lakonplisman.
Ozordi, plizyer pei, i konpri serten pei Eropeen tel ki Lagres, Lirlann, pe sibir en nivo det ki pe kontinyen ogmante.  Sesel, li, i pe diriz ver en nivo det soutenab. Nou Sesel, nou pe zouir en lanvironman kot nivo krwasans i for, an menm tan ki lenflasyon i reste tre ba. An 2010, nou ti anrezistre 6.2% to krwasans ekonomik an term reel, e lenflation ti preski zero.
Lezot endikater nou lekonomi i tre ankourazan.  An 2010 nou ti war en rikord dan lakantite touris ki ti vin Sesel, en total 174,529. Deza depi komansman 2011, nou pe war en logmantasyon par rapor a menm peryod lannen pase. Lo kote lenvestisman etranze direk (FDI), apre en lannen eksepsyonel an 2010 kot nou ti war en total US0 million verse dan nou lekonomi, an 2011 nou ekspekte ankor anviron US0 milyon. Performans domestik in osi tre solid. 
Lezot endikater ekonomik Sesel i dir ankor plis: en sirplis fiskal ki fondamantal pour nou kontinnyen redwir nou det nasyonal; en to lezanz ki tre stab; reserv deviz etranzer ti’n ariv pros US0 milyon a la fen Zanvey 2011, ki egal a 2.4 mwa kouvertir lenportasyon.  
Dan sekter finansyel, zefor bann labank gouvernman pou pran lavans dan rediksyon to lentere in komans peye.  An moyenn, to letere labank komersyal ti’n desann 11.5% an Desanm 2010, sorti 16% dan premye trimes 2009. Menm si nou rekonnet zefor lezot lenstitisyon finansyer ki’n kontribye dan sa rediksyon, mon Gouvernman i santi ki sa ki zot in fer i pa ase. 
Atraver nou bann labank piblik, Gouvernman pou kontinnyen fer tou ki i kapab pou kontinnyen redwir to lentere ek lezot kou ki dimoun ek biznes i peye lo zot loan. Alors, mon lans en lot lapel avek bann labank prive pou swiv legzamp labank piblik. In ler pour bann labank konpran ki kredi banker i enn bann lakle developman ekonomik. Konsider lezot ketsoz apar zis zot profi! Anmenn bann kondisyon pli favorab, ki swa rediksyon zot to lentere, zot bann komisyon, bann garanti eksesiv, e bann period tre kourt ki zot demann bann kliyan pou repeye. 
Pitratri
Fenomenn piratri i avek nou, e i pou reste avek nou ankor byen lontan tan ki problenm Somali koman en Leta viyab pa ganny rezoud. E nou bezwen fer fas a sa problenm avek realizm, riger ek determinasyon. Sesel i annan en pti Lafors, ki protez nou lentegrite teritoryal, nou sirvi ek nou aktivite ekonomik. Nou annan en pti Lafors, me en Lafors determinen e kouraze ki’n rankontre bokou sikse dan nou lalit kont piratri modern.  E sa in vinn en laviktwar pour Sesel.  Pour sa mon felisit ankor enn fwa nou bann militer. Ozordi napa okenn Seselwa ki kapab kestyonn rezon-det nou Lafors Defans.  Lakominote enternasyonal in promet nou bokou lasistans me sa i pran en kantite letan pou materyalize.  Se pour sa rezon ki mon ti eksprim mon dezwapwentman dan rakont ACP ki ti fer tar lannen pase.  Sepandan i annan serten devlopman pozitiv. Linyon Eropean i’n anonse ki i pou siport nou avek en milyon Euro par an pandan trwa-zan pour kouver parsyelman depans ki nou fer pour proteksyon nou delo teritoryal. Lenn, Lasin ek Abhu Dhabi osi i’n siport nou avek bann resours enportan dan sa lalit.   Me fodre nou ganny plis resours, pour patrol, pour prizon, pour nou sistenm zidisyer, e pour nou Lafors an zeneral.  Menas pitratri i pa konsern Sesel tousel, me lemonn antye.
Me, mon repete, problenm piratri pa pou kapab rezoud lo lanmer tousel.  Kominote enternasyonal i bezwen pran an konsiderasyon problenm Somali dan tou son dimansyon.
Konklizyon
Ser fer ek ser Seselwa,
Avek en popilasyon anviron 7 bilyon zabitan, defi ki lemonn pe fer fas avek napa limit.  Lasyans i parfwa permet nou trouv solisyon pour plizyer defi ki en popilasyon lemonn an kwrasans eksponansyel i egzize.  Me lasyans tousel pa pou rezoud tou problem lemonn. Travay ansanm, atraver frontyer, atraver pei, atraver gouvernman, atraver konminote i reste enn bann larepons pli realis.
Serten parmi nou pa realize ki mannyer nou en pep beni. Sa koezyon sosyal ek sa larmoni ki fer sa nasyon kreol Seselwa napa ankor dan lemonn.  Nou annan nou plas dan lemonn, nou annan zanmi - bann partener fidel -  ki la pare pour ed nou.  Annou protez sa lanmitye. Annou debaras nou avek politik bonmarse.  Annou azir dan lentere Sesel.
Nou 89,000 dan sa 7 bilyon zabitan lemonn. Nou pa tousel; nou pa kapab viv an izolasyon. Plis ki 90% sa ki nou konsonmen i sorti partou atraver lemonn.  Leta nou nasyon i, an grann parti, liye avek sa ki pe pase dan lemonn. Nou abilite pou adapte, pou vinn pli inovatif e pli rezilyan i liye avek sor sa vilaz global ki nou partaze.  Odela tou, i osi ganny determinen par nou travay dir e nou sans responsabilite anver nou lekor, nou fanmiy, nou lakour, nou konminote, nou pei e sa monn ki nou viv ladan¦
Dan sa nouvo Sesel ki nou pe viv ladan, napa plas pour divizyon, napa plas pour mediokrite, napa plas pour zenofobi, napa plas pour sa ki pa kontan Sesel. Dezorme tou nou sikse, i laviktwar pour Sesel.  E sa laviktwar se pour tou Seselwa premye.
Mersi.
Ki Bondye i kontinyen beni nou pti pei e lepep Seselwa.

All speeches