Presidency

Diskour Leta Lanasyon 2012 - Kreol

Thu, 01 March 2012 | State House

DISKOUR LETA LANASYON

PAR PREZIDAN JAMES ALIX MICHEL

LE 29 FEVRIYE 2012

 

Msye Speaker,

Vis Prezidan,

Sef Ziz,

Prezidan Lakour Dapel,

Minis,

Leader Biznes Gouvernman,

Lider Lopozisyon,

Ekselans,

Envite Distenge,

Ser frer ek ser Seselwa,

 

Nou’n mars sa gran semen ver laliberte ek progre. Nou’n konn sikse eksepsyonel dan bokou lenstans. Nou osi  bezwen admet ki parfwa nou’n fer serten lerer dan nou traze - menm avek meyer lentansyon. Lenportans se ki nou’n reste rezilyan e solid konman en pep e nou’n viv en linite soude par lanmour pour nou patri.

 

Ozordi nou pe debout lo some sa montanny ki nou’n milite e travay dir pou arive. Nou realize ki nou pli gran defi sete pa sa traze ver some, me plito nou abilite pou reste konstan e pou adapte avek en monn en plenn evolisyon. Nou realize ki nou pa tousel dan sa monn e ki dezormen nou bezwen reste relevan avek sa nouvo lepok, pour nou kree sa Nouvo Sesel.

 

Lepep Seselwa in elekte mwan lo en promes pour  en Nouvo Sesel. Atraver ladres lo Leta  Lanasyon pour 2012, mon oule pas mon  mesaz avan tou,  pour lepep Seselwa - pe enport nou diferans.  Mon mesaz i enn  ki senser e ki fran, e sa ki mon kwar i labaz sa Nouvo Sesel. En mesaz ki lans en lapel pou elimin bann eleman ki nwir nou progre e ki fer ditor Sesel. Nou’n koz tou koze, nou’n sant tou sanson, nou’n ekoute, mezire e balanse. Aprezan, i nou moman.  Aprezan nou bezwen fer keksoz ki diferan, e ki byen pour Sesel.

 

Ki nou oule vwar dan sa Nouvo Sesel?

 

En nasyon prosper, entelizan, ini e armonye. En sosyete ki prevwayan, ki annan konpasyon. En Gouvernman responsab ki annan en lafors travayer disiplinen, motive e serye, me osi bann sitwayen responsab ki pare pou pran an sarz zot prop lavenir. En pei ki pratik empowerment son sitwayen, ki met resours ek zouti adekwa a son dispozisyon pou permet li debrouye e kree larises. En pei ki travay ver  zero tolerans pour koripsyon, pour kriminalite, pour delekans sosyal. En pei ki ankouraz aktivman inovasyon ek kreativite. Nou tou nou kapab rekonnet nou dan sa Nouvo Sesel. Travay dir pour nou Nouvo Sesel i pa en slogan. I pa en parol vid. I en nesesite, en pratik  toulezour e neseser si nou oule prezerv sa ki nou’n akonpli ziska prezan, si nou oule reste lo some sa motanny kin’n pran nou de lannen e de lannen pou arive. En pei kot sak gout lasyer nou  travayer Seselwa i reflekte dan sourir nou zanfan, dan panse saz nou aze e dan lalimyer lespwar dan lizye nou zenn. Nou bezwen travay dir si nou oule progrese dan lavenir, si nou oule ki i a toultan annan en pep Seselwa an bonn sante, byen edike, ki viv an armoni, ki mars latet anler. En pep Seselwa ki konn - e viv - son dinnyite.

 

I annan de kondisyon esansyel alors ki pou permet nou al pli lwen ankor. Premyerman, se asire ki nou mentenir sa ki nou’n akonpli deza. Dezyenman se ki nou bezwen travay dir, avek lentelizans e avek en lespri antreprenarya. Napa lot fason. E nou bezwen fran e realis. I annan en kantite bon keksoz dan nou pei. Me i osi annan bokou keksoz ki nou bezwen adrese e sanze.  E ozordi ler nou pe koz lo Leta nou nasyon nou bezwen osi adres sa bann keksoz.

 

BILAN EK PERSPEKTIV

Msye Speaker,

 

Lannen 2011, nou’n montre nou rezilyans.

 

Malgre resesyon global, nou bann endikater ekonomic i’n reste fondamantalman for. Nou’n kapab mentenir en to krwasans ekonomik pozitif e ankourazan: 5 poursan. Noun reisi ankor lannen pase atenn tou nou bann lobzektiv anba nou progranm reform ekonomik, enkli en sirplis bidzeter plis ki 5% nou Prodwri Nasyonal Brit. Sa in ed nou kontinnyen redwir nou stok det piblik ki’n ariv 76% nou GDP.

 

Nou’n osi kontinnyen ogmant nou stok rezerv deviz etranzer ki ozordi i’n ariv pre 0 milyon. Sa pe permet nou apros nou lobzektiv mimimonm twra mwa kouvertir lenportasyon, e osi met nou dan en bon pozisyon pou kontinnyen repey nou det san presyon lo marse deviz etranzer dan lavenir. Sa bann fakter i fer ki konfyans dan nou sitiasyon ekonomik ti kontinnyen ogmante.

 

An 2011, nou ti osi reisi mentenir kou lavi anba kontrol. Malgre logmantasyon pri karbiran, pri transpor piblik ti reste parey, tarif elektrisite ti ogmant lezerman, pri marsandiz esansyel li osi ti ogmant lezerman.Gouvernman i’n absorb serten logmantasyon pri dan en peryod difisil. An menmtan, nou’n reform sistenm welfare pou rann li pli fleksib. I’n vin a-led bokou nou frer ek ser ki ti dan bezwen. Nou’n depans 75.2 miyon roupi zis lo lasistans welfare tousel.  Nou ti resevwar  anviron 12,979 aplikasyon pour welfare an 2011, e en total 9,932 ka ti ganny aprouve..Sa i anmenn mwan a en pwen ki mon pou touzour koz lo la: travay. Lannen pase, nou’n kontinnyen kree lanplwa an partenarya avek sekter prive. Nou’n kontinnyen kree loportinite travay. An 2011, ti annnan 2,139 dimoun ki ti pe rod travay, e nou ti reisi plas 1,277 dimoun dan lanplwa formel. Nou bezwen kontinnyen sezi tou bann loportinite ki devan nou. Parske tou travay i nob.

 

Mon konpran parfetman fristrayon en travayer ki pe pey son sekirite sosyal ek son taks regilyerman ler i dir ki sistenm welfare pe soutir lapares. Mwan osi mon pa kapab konpran ki mannyer en zenn aze 18-an an montan ki ankor for, napa okenn dezabilite ouswa maladi e ki annan tou sa lenerzi, pe depann lo sistenm welfer.  Sa Nouvo Sesel i egzize ki sa ki kapab travay i bezwen aret kale. I bezwen aret rod lekskiz akoz i pa kapab travay. I bezwen vin prodiktiv e aret depan lo sistenm welfer. Sistenm welfer i la pou sa ki vreman dan bezwen e non pa pour sa ki pares. Mon ensiste ki tou sa ki kapab travay e ki pe benefisye anba sistenm welfer i ganny plase dan bann progranm travay o pli vit posib. Mon oule fer kler, sepandan, ki nou pou kontinnyen met an plas bann mezir efikas pou asiste bann ki vreman dan bezwen e ki pa kapab travay.

 

Anseki konsern pri lavi, mon oule ensiste lo en fe. Pri komodite, pri karbiran, pri servis ... i konpletman andeor nou kontrol. Me kot nou kapab fer li, Gouvernman pou kontinnyen rod fason pour amorti lenpak logmantasyon dan pri lavi lo kous popilasyon ki pli vilnerab. Nou pou kontinnyen fer tou sa ki posib pou redwir - sinon, mentenir - kou lavi.

 

Dan sa stratezi, STC, SPTC ek PUC i annan en rol primordyal pou zwe. Vokasyon primer sa trwa lazans se pa pou fer profi oubyen fer lenvestisman ek proze ki andeor zot term referans. Zot annan, avan tou, en vokasyon sosyal. Governman sa Nouvo Sesel pou veye ki zot reste o-servis lepep e ki zot reste fidel a zot vokasyon.

 

2011 ti lannen kot plizyer fanmiy Seselwa ti pran posesyon zot prop lakaz oubyen ganny zot prop kare later. An total, depi dernyen Ladres Leta Lanasyon ziska ozordi, nou’n aloue 568 younit lozman ek 176 kare later.

 

Lo lasenn enternasyonal, nou’n kontinnyen fer tande nou lavwa pou defann lentere bann pti leta zil, pou milit pour proteksyon lanvironnman, pou sansibiliz konsyans lemonn lo size sanzman klimatik, defann nou lentere nasyonal kont piratri, milit pour lape ek korperasyon enternasyonal.

 

Anfen, 2011 sete lannen ki nou’n temwen kat levennman enportan: Karnaval Enternasyonal Viktorya; lansman Vizyon 2020; Jeux des Iles; e eleksyon prezidansyel e parlmanter. Tousala se bann lakonplisman ki rann nou fyer e ankouraz nou pou afront defi ki devan nou avek optimizm ek kouraz.

 

Vwala, Myse Speaker, an bref, bilan pour lannen 2011. Aprezan, mon ti a kontan partaz avek zot perspektiv pour lannen 2012.

 

Ki 2012 i reserve pour nou?

 

En ketsoz i serten - e tou bann eksper i dakor lo la: resesyon mondyal pa pou disparet dizour-o-lannmen. I pou reste avek nou pour ankor en bonpe letan. E sa set en defi mazer ki nou pou bezwen fer fas avek.

 

Nou bezwen gard nou disiplin fiskal pour nou kapab redwir nou det piblik e permet nou kontinnyen envesti dan nou pei ek nou pep. Nou bezwen gard nou disiplin moneter pou permet nou fer fas avek risk lenflasyon, annan en to lesaz stab, pou kontinyen ogmant nou reserv deviz etranzer, e develop nou sekter finansye.

 

Nou target sirplis bidzeter pour sa lannen i 4.7 poursan. I en lobjektif ki nou bezwen atenn, me i pa pou fasil akoz nou bezwen fer fas avek plizyer fakter eksteryer tel ki depresyasyon Ero par rapor a Dolar Ameriken, en Zonn-Ero an plenn defayans, ogmantasyon pri marsandiz de-baz, ogmantasyon pri karbiran eksetera ...

 

Tousala i’n kontribye pou fer nou roupi depresye. To lesanz i’n arive parlao R14 pour en dolar Ameriken. Mon tre konsernen avek sa sitiasyon akoz si sa pa arete, lenflasyon e kou lavi pou kontinnyen ogmante. Labank Santral i an konsiltasyon avek gouvernman ensi ki IMF pou eksplor bann mezir ki pou adres sa sitiasyon e anpes plis depresiasyon.

 

I ava ed sitiasyon si bann labank i donn priyorite lonn pou lenvestisman pour biznes ek lezot priyorite tel ki lozman. Mon pa pou arete demann bann labank pou fer plis. Kan eski nou bann bankye pou konpran ki san finansman pou napa devlopman soutenab? Kan eski zot pou konpran ki en to lentere tro o i pini biznes, i pini bann dimoun ki bezwen en lakaz? Sa sitiasyon aktyel i touf krwasans. Dan sa Nouvo Sesel, sa pa pou kapab kontinyen.Minister Finans pou bezwen pran bann mezir neseser pou promouvwar konpetisyon. Dan menm loptik, governman i bezwen ankouraz plis konpetisyon dan bann sekter kot  monopoli ek “cartel” i egziste.

 

Nou bezwen travay ansanm - travay dir - pou sirmont sa bann difikilte. Nou devret reste pozitiv e zanmen aksepte defet. Nou bezwen reste vizilan e rezilyan, rode e sezi nouvo loportinite. Nouvo partenarya ant Air Seychelles ek Etihad Airways i en sinnyal for dan sa direksyon.

 

Sa partenarya stratezik pou ede, ant ot, pou ouver nouvo marse tourizm, ogmant nonm viziter Sesel, diversifye nou sours tourizm e ouver nou pei ankor plis lo lemonn. Nou bezwen entansifye nou zefor marketing sirtou ver bann nouvo marse ek marse emerzan. Bann operater dan lendistri tourizm i devret vin pli proaktif e pli inovatif. Nou bezwen adapte nou avek nouvo lanvironnman ekonomik, maksimiz nou potansyel, atir plis touris, vin pli konpetitif afen ki nou kapab tir plis benefis avek sa lendistri. Nou antisip en krwasans 5 poursan dan lendistri tourizm sa lannen, me sa i pou depann lo nou abilite pou fer fas konsekans resesyon mondyal.

 

Msye Speaker,

Malgre zefor kominote enternasyonal ek nou prop zefor, piratri pou kontinnyen poz en menas serye tan ki en solisyon dirab pa ganny trouve an Somali. Piratri i poz en menas konstan lo nou lendistri tourizm, lo nou lendistri lapes ek transpor maritim. Sesel pou kontinnyen azir fermeman kont sa menas. Mon fek asiste en konferans enportan Lonn kot nou’n debat an profonder kestyon piratri. Rol leadership Sesel i’n ganny soulinnyen e aklamen. Nou’n osi resevwar en langazman pou transfer bann pirat ki an detansyon isi dan zot pei lorizin. Nou pa pou zanmen bes lebra devan fleo piratri. Nou pou kontinnyen pran mezir sever kont sa bann bandi ki pe menas nou souvrennte ek nou gannypen.

 

Mon konfyan pour lavenir nou pei a mwayen-term. Amelyorasyon imans dan kominikasyon apre lenstalasyon kab soumaren pou anmenn krwasans ek diversifikasyon ekonomik. Sa proze i ekspekte vin operasyonnel pandan dernyen trimes sa lannen e i pou zener ankor plis aktivite ekonomik.

 

Nou pou kontinnyen konsolid sikse nou reform ekonomik. Nou pou kontinnyen asire ki leta lanasyon i reste solid - tre solid - tout an respektan nou bann langazman vizavi nou bann krediter. Dan sa konteks, dernyen credit rating lazans Fitch i tre ankourazan. Sa notasyon B+ i ava ede pou ranforsi konfyans lenvestiser e atir plis kapital, lokal koman etranze, dan nou lekonomi.

 

Nou pou kontinnyen empower nou bann pti lantrepriz ek lantrepriz mwayenn. Me si nou oule realiz sa vizyon ver lepanouisman bann antreprener Seselwa, nou bezwen regard nou bann pti dimoun avek en lizye vizyoner e realis. Ozordi dan nou pei, apard bann gran lenvestisman etranze, nou vwar bann gran biznes Seselwa ki pe fer tre byen. Mon kontan vwar zot pe kontribye e mon ankouraz zot pou fer pli byen ankor.  Me nou osi vwar  nou bann pti biznes ki pe eseye, pe debrouye, pou zot osi kapab agrandir e fer otan sikse. Me i pa fasil pour zot.  Akse avek kredi, avek resours tel ki teren, ledikasyon e developman bann skills apropriye, en birokrasi ki kree lobstriksyon¦  i bann lobstak ki anpes zot grandi e pran zot plas enportan dan lekonomi nou pei... Nou bezwen fer ketsoz dan en fason diferan.

 

Nou bezwen akseler nou zefor pou nou elimin birokrasi ki nwir devlopman sa bann pti biznes. Kot fodre, polisi i bezwen ganny revwar... e pli enportan ankor, zot akse a finans ki abordab i devret reste en priyorite. I enportan ki nou trouv solisyon pou larg zot lanmen.

 

An 2012, pour nou atir ankor plis lenvestisman, nou bezwen adres bann kontrent ki kontinnyen tenir nou an aryer. Sa i enkli letan ki pran pou etablir en biznes; letan ki pran pou obtenir permisyon pou konstrir; letan ki pran pou anrezistre en propriyete ou en biznes; letan ki pran pou ganny konekte ek elektrisite ek delo; akse avek finans ek kredi, letan ki pran pou rezoud en ka dan sistenm legal e zidisyer.

 

Tousala se bann kontrent ki terni nou limaz e ki frenn nou devlopman. Me i dan nou pouvwar pou elimin zot. I demann en aksyon konserte. Pli enportan ankor i demande en sanzman profon, e i demann ki nou aksepte sanzman.

 

I demande ki nou travay dir pour nou Sesel.

 

Lemonn ki nou viv ladan i dinamik; si nou pa aksepte sanzman pozitiv, inove, adapte avek lentelizans, nou pou ganny kit deryer. Nou pou bite.

 

FONDASYON POUR NOU NOUVO SESEL

 

Msye Speaker, ser frer ek ser Seselwa,

Sa vizyon pour En Nouvo Sesel” i ganny klerman artikile dan manifesto Parti Lepep - Mon Plan Pour Ou.

 

VIZYON2020  i elabor davantaz semen ki nou pe trase ver nou Nouvo Sesel.  E sa ti ganny ilistre dan en fason vivid par lekspozisyon ki nou ti fer lannen pase kot nou pep ti kapab konstat nouvo loportinite lozman, biznes ek lespas komersyal e administrative, ensi ki teknolozik.

 

Nou’n travay sanses pou prepar tou bann plan neseser pour sa bann developman.Deza Ile Eve in fini konmanse. Tre byento, Ile Soleil pou ouver pour tou Seselwa, komansan par bann dimoun ki ti met zot non pour en morso later pandan Expo. Apre sa, pou tour Ile Aurore, swivi par Waterfront. Tou sa bann proze pour ganny finanse an grann parti par kapital prive Seselwa.

 

Expo2020 ti osi prezant nou avek bann lanbisyon Seselwa dan domenn lanvironnman.

 

Nou’n deza fer premye pa dan sa direksyon - Ozordi, proze ‘Windfarm’ lo zil Romainville pou komans vin en realite sa semenn.

 

RANFORSMAN LADEMOKRASI EK BONN GOUVERNANS

 

Msye Speaker,

Sa Nouvo Sesel ki nou pe kree ansanm i kapab fonskyonn inikman dan en lanvironman demokratik kot trwa brans Leta - Egzekitif, Lezislativ ek Zidisyer - zot annan sakenn zot rol distenk me konplemanter pou zwe.

 

Nou pe kontinnyelman ranforsi sa bann lenstitisyon, par egzanmp, a-traver eleksyon, reform, dyalog, konsiltasyon, promilgasyon ou amannman lezislasyon. Pep Seselwa ti eksprim li klerman e an tout liberte lannen pase. Lepep ti fer son swa e zot ti konfye mwan en nouvo manda. Mon kwar dan en gouvernman ouver ki reste konekte avek lepep. Mon kwar dan dyalog ek konsiltasyon koman bann eleman esansyel bonn gouvernans. Mon pou reste konekte avek lepep. Sa ki enportan se lentere Sesel. Zot i’n elekte mwan pou delivre e mon pou fer li pour zot. Mon pou fer li pour nou Nouvo Sesel.

 

Dezyenm eleksyon sete pour en nouvo Lasanble. Ankor enn fwa lepep Seselwa ti montre son matirite ek son sazes. I ti fer son swa libreman e met dan Lasanble parti ek dimoun ki kapab mye reprezant son lentere. Se sa lademokrasi. Se sa swa lepep. E nou bezwen respekte sa swa. Nou bezwen travay avek sa nouvo Lasanble. Mon swete - e mon sir - ki i pou kontinnyen promouvwar dyalog, bann bon valer patriotik e demokratik, ensi ki lezislasyon ki reponn a-laspirasyon lepep ek laspirasyon Nouvo Sesel.

 

Mon siport sa prosesis reform elektoral ki pe ganny fer atraver konsiltasyon pep Seselwa. Rezilta sa legzersis pou pran laform en proze-de-lwa ki pou ganny soumet avek Gouvernman ki pou transmet li a-laprobasyon Lasanble Nasyonal; enn fwa aprouve e ratifye, i pou vin en dokiman debaz pour tou eleksyon a-lavenir.

 

Kanta Zidisyer, i annan kantmenm touzour en persepsyon lanter ek lourder dan dispansayon lazistis. Fodre nou rekonnet, sepandan, ki Zidisyer pe travay anba bokou kontrent - notaman anseki konsern resours imen ek finansyel.  I bezwen annan en volonte par tou bann ki enplike dan prosesis zidisyer pou kontinnyen adres sa bann defayans. Fodre ki ketsoz i bouz pli vit.

 

LORD, LAPE EK SEKIRITE

 

Msye Speaker, frer ek ser Seselwa,

Dan bann diskisyon o nivo kominoter, souvan bann zabitan i fer resorti ki nepli gou viv dan konminote: voler, droger, bwarer ek lezot bandisite i met otaz nou kominote. I vre sa ki zot dir.

 

I’n nepli gou. Dan sa Nouvo Sesel, nou bezwen repran nou kominote dan lanmen sa bann delenkan ek bandi. Mon pou kontinnyen, avek viger, anmenn en konba asarne kont krim ek konportman anti-sosyal.  Zot pran plizyer laform, me a-labaz tousala se drog. Konsomasyon ek trafik drog pe ankouraz krim, briz lavi dimoun e desir bann fanmiy.  Nou bezwen entansifye nou konba kont sa bann kriminel, donn zot en bon koreksyon, e reabilit zot kot i posib.

 

Lannen pase, dan mon diskour pour Lafet Nasyonal, mon ti dir ki nou bezwen elwyann bann trafiker drog avek leres popilasyon prizon. Sa i en realite ozordi. Nou’n fek transfer 20 dimoun ki’n ganny kondannen pour trafik drog lo Marie-Louise, enn nou zil elwyannyen.Otan, sinon plis, pou ganny transfere laba dan bann semenn ki pe vini. Nou napa okenn konpasyon pour zot. Zot krim i orib. Zot ava pirz zot santans tre lwen avek dimoun ki zot i’n anpwazonen e avek dimoun ki zot ti kapab vin an kontak avek pandan zot detansyon Montagne Posee. Sa set en lavertisman pour tou trafiker: ler nou tyonbo ou, ou pou ganny pini severman. Laba zot ava aprann fer en travay prodiktif.

 

Anseki konsern reabilitasyon, sistenm ki nou’n met an plas Coetivy pe byen fonksyonnen. Laba bann prizonyen pe akerir bann skills vokasyonnel ki ava servi zot ler zot i’n fini zot santans, e zot pe osi ede pou mentenir zil an bonn-eta.

 

Ozordi mon profite pou dir ankor enn fwa avek tou sa bann trafiker drog: Sesel i’n deklar lager kont zot! Gara zot!  Enn par enn zot pou mont Marie Louise.

 

Dan nou zefor pou rann nou konminote pli sen, pli gou pou viv, mon pe demann sa bann kestyon swivan, ki mon swete ki nou tou nou reflesi lo la, e ki Lasanble i debat:

 

Eski i pa’n ler pou enpoz en ler limit lo lavant labwason dan nou pei?  Parfwa, byen bomaten ou vwar dimoun byen for ki kapab travay obor laboutik pe bwar. Menm refleksyon i aplik pour lakanbiz

Eski i pa’n ler pou enpoz sanksyon pli sever kont boutikye ki vann lalkol ek sigaret avek zenn anba laz?

Eski i pa’n ler pou nou pran aksyon sever kont bann dimoun dezevre ki nwir lakominote par zot konportman, e pran aksyon pli serye kont prostitisyon?

Eski nou devret ankouraz en serten kiltir ki devaloriz nou prop kiltir, nou valer, nou sansibilite, nou dinnyite koman en nasyon, an fezan son promosyon lo nou medya nasyonal?

 

RENESANS SOSYAL

 

Msye Speaker, pep Seselwa,

Levolisyon nou sosyete i fer ki parfwa nou perdi nou konpa moral. Nou pe perdi bann bon valer moral, spirityel e kiltirel ki nou granmoun i’n enkilke an nou.

 

Lannen pase mon ti lans en lapel pour en renesans sosyal dan nou pei. Konsiltasyon ki nou’n angaze a tou nivo i’n fer resorti plizyer pwen enportan tel ki ledikasyon ek proteksyon nou zanfan ek nou lazenes; responsabilite paran; lenportans travay dir; respe pour nou prop lekor e pour nou prosen; disiplin; respe pour lotorite ek pour lord¦ Mon oule abord de pwen an partikilye: ledikasyon ek proteksyon nou zanfan ek nou lazenes; e responsabilite paran.

 

Tou i komans par ledikasyon. E ledikasyon i komans dan lakour. I ganny ranforse par ledikasyon formel ki ganny dispanse dan lekol. Mon konstate ki napa ase ledikasyon sivik dan nou lekol. Set a-traver sa ki nou zanfan ek nou zenn i ganny enkilke avek bann bon valer moral, spirityel e kiltirel; ki zot devlop zot sans patriyotizm ek lwayote anver nou pei; ki zot aprann valer disiplin ek travay dir; ki zot aprann zot drwa, responsabilite ek zot lobligasyon. Dan en serten fason, nou pe fer li; me nou pa pe fer li ase. Dan sa Nouvo Sesel, Minister Ledikasyon i devret revwar son “curriculum” e akord en plas pli enportan ledikasyon sivik. I bezwen osi revwar konteni ek konteks lansennyman zeografi ek listwar ki ava annan en konponan lokal. Sa i a permet nou zanfan apresye e konn nou pei pli byen.

 

I nou devwar protez nou zanfan ek nou zenn kont toutsort move lenfliyans e kont labi. En adilt ki tronp konfyans en zanfan, abiz son linosans e abiz li seksyelman i komet en krim, en lofans tre grav ki nou bezwen pini severman e san pitye. Eski zot pa devret mont Marie-Louise, zot osi?

Paran i annan responsabilite primer anver zot zanfan. Me i arive ki serten paran i abdik totalman zot responsabilite. A-ladiferans bokou lezot pei o-monn kot bann fwaye i abrit bann orfelen, isi Sesel nou annan ban orfelen “sosyal”, setadir, bann zanfan abandonnen. Mon konstate, avek tristes e koman en paran, ki i annan aktyelman 77 zanfan dan swen Leta, reparti dan trwa fwaye. Parmi zot, napa en sel orfelen. Zot paran i’n abandonn zot, zot pa’n ganny ni lanmour ni swen, serten parmi zot i’n menm ganny abize.

 

Sa sitiasyon pa pou kapab kontinnyen¦ En zonm ek en fanm pa kapab zis met o-monn en zanfan san mazin konsekans, san aksepte zot responsablite partaze pour sa pti inosan. Eski nou pa devret pran en aksyon sever kont sa paran iresponsab ki negliz zot zanfan?  Eski nou pa devret ranforsi konpetans ek pouvwar Tribinal Lafanmiy? Mon kwar i’n ler pou pini seryezman sa bann paran iresponsab.

 

LAZENES

 

Msye Speaker, ser frer ek ser Seselwa,

Lazenes i enn bann pilye pli enportan nou Nouvo Sesel.

 

Konsey Nasyonal Lazenes sa lannen pou konsantre lo bann progranm devlopman entegre lazenes. I vize ver ledikasyon, lasante, entreprenarya, lanvironnman, servis kominoter, e aktivite spirityel, kiltirel e rekreasyonnel a tou nivo. Sa bann aktivite ek servis i ava ede pou konsolid davantaz progranm Renesans Sosyal.

 

Lekspektasyon pour sport i’n ogmante sirtou apre sikse ki nou’n ranporte dans dernnyen Jeux des Iles. Nou pou fer en zefor spesyal pou konsolid nou lakonplisman e kree bann kondisyon ki ava nou amelyor nou rezilta. Sa lannen nou pou met lanfaz lo lidantifikasyon ek devlopman talan a en tre zenn az pour nou prodwri bann fitir sanpyon lo nivo enternasyonal. Nou pou osi konsantre lo Ze Olenpik ek CJSOI. Nou sir ki nou atlet pou travay pli dir pour Sesel e anmenn ankor plis laviktwar pour Nouvo Sesel. Nou swet zot bonn sans.

 

Restriktirasyon Gouvernman  dan Nouvo Sesel

 

Msye Speaker, pep Seselwa,

Dan faz kot nou’n arive, tousa ki mon’n koz lo la pli boner, dan levolisyon nou devlopman, sa Nouvo Sesel i egzize ki gouvernman i ganny restriktire profondeman. Mon’n reflesir longman lo sa striktir pour li reponn a-lekspektasyon lepep. Pour li reste konekte avek lepep.

 

Striktir en gouvernman i devre swiv son fonksyon - setadir ki bann lenstitisyon gouvernman i bezwen ganny organize dan en fason ki i kapab delivre sa servis oubyen sa fonksyon dan en fason pli efikas posib.

 

Dan mon diskour Lazournen Nasyonal 2011, mon ti anonse ki mon ti annan lentansyon pou fer sanzman mazer dan servis piblik boner an 2012.  Sa bann sanzman i annan pour bi, an zeneral, pou donn e meyer servis pep Seselwa kot i konsern gouvernman ek sekter piblik, e pour anmenn plis efikasite, plis disiplin ek plis transparans.Gouvernman i bezwen reste konekte avek lepep. Mon oule vwar sa nouvo lekip pli souvan lo teren parmi lepep. Tou minis ek tou fonksyonner i bezwen reste konekte avek lepep e servi lepep. Mwan, koman, Prezidan, mon pou fer sir ki sa prensip i ganny respekte. E mon pou premye pou donn legzanp.

 

Avan mon partaz avek zot mon desizyon lo restriktirasyon gouvernman, mon oule ensiste lo serten pwen:

Lepep Seselwa i’n elekte mwan pou mwan servi zot. E mon pou kontinnyen travay pour zot parey mon’n toultan fer.  Dan sa latas mon bezwen bann kolaborater fidel, lwayal e konpetan. Sa bann kolaborater se prensipalman minis ki mon apwente. Ler zot aksepte sa pozisyon, zot aksepte responsabilite ki vin avek. Zot bezwen aksepte met dekote zot lentere ek zot lanbisyon personnel. Zot pa zanmen devre servi sa pozisyon pour zot valoriz zot stati ou pour zot agrandisman personnel. Zot i’n ganny plase la pou travay dir pandan en peryod letan.  Zot pa’n ganny apwente pour lavi. Zot, avan tou, o-servis lepep e zot ava reste dan sa pos tan ki zot servis i neseser. Menm prensip i aplik pour fonksyonner.

Remaniman, restriktirasyon gouvernman i pa en zwe sez mizikal. Rotasyon en minis dan en nouvo pos ministeryel i non selman normal me souvan defwa en nesesite. En lot minis i ava poursviw son travay e prouv son lekor.

Desizyon lo restriktirasyon gouvernman, mon’n pran li apre bokou refleksyon dan lentere lepep Seselwa, e inikman dan son lentere.

Dan Nouvo Sesel, nou pa pou toler kreasyon lanpir.

Nou pa pou toler koripsyon, non pli, dan nenport ki laform e dan nenport ki lorizin. I annan souvan en persepsyon ki se zis dan gouvernman kot koripsyon i egziste. Me sa se pa leka. Nou pa pou fer okenn distenksyon ant sa enn ki’n les li ganny aste ek sa enn ki’n aste li. Zot toulede zot koupab e zot pou ganny sanksyonnen severman.

Nou pou privilezye meritokrasi par rapor a tan servis dan gouvernman. Ensi, nou ava vreman valoriz travay dir ek zefor tou bann travayer devoue.

Nou rekonnet potansyel nou bann zenn. Nou fer konfyans bann fitir lider nou pei. Mon desizyon pour met zenn, nouvo figir, promouvwar bann madanm dan bann pozisyon kle, i enn ki mon kwar senserman ladan. Annou donn zot sipor dan plas bril zot menm avan zot komans prouv zot lekor.

En dimoun i ganny apwente lo en Board selon son konpetans ek ekspertiz, e an fonksyon son pozisyon dan sa departman ou lazans ki i reprezante. Se pour sa rezon ki parfwa ou kapab vwar menm figir lo diferan Board alafwa.

En o fonksyonner i kapab ganny mite dan en lot pos ou dan en lot pozisyon, parey koman Konseye Spesyal. Dan menm fason, en minis i kapab ganny nonmen anbasader demen pou li ede promouvwar nou polisi diplomasi proaktiv. Dan toulede ka, zot nouvo rol i annan otan responsabilite ek lenportans ki zot rol presedan, e sa i merit ganny rekonnet dan sa nouvo striktir gouvernman. Se zot lekspertiz ek zot leksperyans ki pe ganny valorize dan lentere Nouvo Sesel

 

Mon oule partaz avek zot, a-prezan, mon desizyon konsernan restriktirasyon mon gouvernman.

 

FINANS

 

Ozordi nou lekonomi i lo bon semen. Nou’n fer progre remarkab ki ganny rekonnet mondyalman. Me lo lasenn enternasyonal, en lot kriz ekonomik i’n deklare, e nou bezwen pran prekosyon pou protez nou pei ek nou pep kont okenn move konsekans ki a kapab afekte progre ki nou’n akonplir dan nou pei. Nou bezwen osi travay dir pou ankouraz plis lenvestisman.

 

Dan sa konteks, mon’n deside ki portfey Finans, Komers ek Lenvestisman i devret ganny met ansanm, e ki en minis a plentan i a va okip sa portfey.

 

 

ZAFER ENTERN E TRANSPOR

 

En lot domenn kot mon’n vwar li neseser pour donn serten portfey son prop Minister se portfey Zafer Entern ek Transpor. Portfey Zafer Entern i enkli Departman Lapolis, Imigrasyon e Leta Sivil, ek Prizon.

 

Travay dan Lapolis ek Prison i’n bokou ogmante swivan nou konba entansifye kont krim serye, drog, delenkans ek konportman anti-sosyal, e piratri.  Sa bann problenm i destabiliz nou pei, nou lekonomi e nou bann kominote. I demann en travay konsantre. Lepep pe reklanm rezilta, e nou bezwen delivre.

 

Mon’n deside pour met portfey Transpor ansanm ek portfey Zafer Entern, akoz i annan en lyen enportan ant sistenm transpor ek sistenm sekirite.

 

LANVIRONNMAN E LENERZI

Nou lanvironnman natirel i nou atou pli enportan. Nou lendistri tourism i depann lo li. Nou lendistri lapes i depann lo son zesyon ek prezervasyon. Nou ganny konsidere koman en model devlopman entegre avek lanvironnman.  Nou bezwen kontinnyen batir lo nou sikse. Nou bezwen fer sir ki dan nou zefor pou amenn plis devlopman nou pa zanmen met nou lanvironnman an danze.

 

En lot defi se sanzman klima, e lefe ki sa i kapab annan lo nou lanvironnman fizik e osi lo nou fason viv. Nou bezwen rod e devlop nouvo sours lenerzi soutenab a lon-term. Tousala i demann bokou resers ek aksyon dinamik.

 

Mon’n deside alors pou kree en Minister separe pour Lanvironnman e Lenerzi.

 

TOURIZM E KILTIR

 

Tourizm i konstitye pilye prensipal nou lekonomi. Nou sours touris ziska prezan i’n sorti Lerop, me avek problenm finansyel ozordi dan sa parti lemonn, nou bezwen diversifye nou lakey ver lezot parti lemonn. E nou bezwen fer li avek plis dinamizm. Restriktirasyon “Air Seychelles” pou permet nou ekspwat sa bann nouvo marse.

 

Nou kiltir i inik. I en louvertir ver lemonn. I annan en nesesite pou kontinnyen devlop The Seychelles Brand pou permet nou promouvwar nou leritaz kiltirel dan tou son dimansyon e maksimiz nou potansyel touristik ek nou reveni.

 

Monn deside alor pou etablir en Minister Tourizm ek Kiltir ki pou anmenn en nouvo dinamizm dan nou lendistri tourizm, promouwvar e prezerv nou leritaz, e anmenn ansanm lavantaz tou le de portfey pour plis benefis pour Sesel.

 

ZAFER SOSYAL, DEVLOPMAN KOMINOTER E SPORT

 

Linisiativ Renesans Sosyal ki mon ti lanse an 2011 i enn ki tous tou kous nou sosyete. Bann pwen ki’n ganny souleve dan bann rankont ki ti ganny fer dan distrik i montre nou ki i annan en koneksyon etrwat ant problenm sosyal ek devlopman kominoter. I annan en travay enorm ki reste pou ganny fer pour empower ankor plis bann distrik. Sa i enkli letablisman bann konsey distrik ki ava permet bann sitwayen annan en pli gran rol dan lavi toulezour zot kominote e asim plis zot responsabilite. Alor mon’n deside anmenn sa de portfey anba en sel Minister Zafer Sosyal, Devlopman Kominoter e Spor

 

LANPLWA E REZOURS IMEN

 

De lezot portfey ki deza ansanm se Lanplwa e Rezours Imen. Ozordi sa de portfey enportan i ganny met ansanm avek Ledikasyon, ki en lot portfey osi tre enportan.

 

Nou bezwen rod fason pou diminyen nou depandans lo travayer ekspatriye, sirtou atraver bann diferan progranm ki donn “skills” nou travayer. I annan en kantite resers ek travay kontinnyel ki nou bezwen fer lo profil travay dan nou pei pour ki bann progranm lekol e bann lezot lenstitisyon edikasyonnel i kapab an linny ek bann bezwen lemonn travay e nou plan nasyonal.

 

Egalman, nou bezwen moderniz nou bann lalwa lanplwa pour ki nou annan en klima pli favorab pou ankouraz dimoun pou leve, debrouye e al travay olye esey abiz lo nou sistenm welfare.

 

Mon krwar ki’n ler pour kree en Minister ki pou responsab pour zis Lanplwa ek Rezours Imen, pour ki sa Minis ki zer sa portfey i pou annan ase letan pour etidye an detay e rezoud bann problem ki nou annan dan sa domenn.

 

LEDIKASYON

 

Portfey Ledikasyon i telman enportan, e a sa moman, i demann telman latansyon, ki mon’n deside ki i devret annan en Minis dedye a plen-tan pou asir son bon devlopman.

 

En bon ledikasyon, sirtou dan bann premye lannen en zanfan, se sa ki met li lo bon larout, e avek swen bann ansennyan e paran, i a kapab anpes li tonm dan move frekantasyon e move labitid. Se sa bann lannen formativ ki lakle sikse. Mon kwar senserman ki si nou oule en vre renesans sosyal dan nou pei, nou bezwen komans avek nou zanfan. Nou sistenm ledikasyon i bezwen fer sa arive.Ledikasyon i lakle nou lavenir.

 

LASANTE

 

Ler nou koz lo Leta Lanasyon, nou oblize osi fer referans avek leta lasante nasyon Seselwa, lasante nou pep. Lekspektasyon piblik e pasyan kot i konsern servis lasante i tre o, e minister i bezwen rod fason pli inovativ pou trouv solisyon neseser pou bann problenm ki ekziste la. Anmenm tan, nou tou nou bezwen pran responsabilite personnel pour nou lasante.Annou apresye lavi. Annou apresye e valoriz swen ki Leta i met a nou dispozisyon.

 

Parey Ledikasyon, sistenm Lasante i enn kot nou pa kapab eswe pou donn sa bon servis lepep seselwa.

 

ZAFER ETRANZER

 

Minister Zafer Etranzer pou kontinnyen annan en rol enportan pou promouvwar diplomasi proaktif, pou ranforsir bann lyen amikal e korperatif ant pei dan nou rezyon e lo lasenn enternasyonal, pou rod led ek sipor pour Sesel kot i neseser, e osi kontinnyen zwe son rol koman en pei dirizan dan son bann domenn for, sirtou dan larezyon me osi lo nivo mondyal kot i konsern bann size kle parey aksyon lo sanzman klima, proteksyon lanvironnman, lalit kont piratri, lalit pour lazistis sosyal e ekonomik.

 

LATER E LOZMAN

 

Mon pou ranforsir kapasite Minister Later e Lozman pou fer pli bon planifikasyon litilizasyon nou later, nou teritwar e resours an zeneral, e reponn bezwen bann sitwayen ki pe rod en lozman oubyen later pou fer devlopman.

 

Nou progranm devlopman lakaz pou kontinyen, e nou pou osi kree nouvo mekanizm kot sekter prive i a kapab zwe en pli gran rol dan sa progranm.

 

Mon pou kree en nouvo Lazans Pour Planifikasyon e Enplimantasyon Proze ki pou anmenn ansanm tou bann profesyonnel dan domenn zeni sivil dan sekter piblik, pour ki i annan pli bon litilizasyon ekspertiz dan sa bann domenn kle.Sa lazans pou responsab pour tou proze gouvernman.

 

Rol Housing Finance Corporation pou ganny revwar pou fer li vin en lenstitisyon finansyel.

 

En nouvo lazans, Property Management Agency, pou pran responsabilite pour zesyon propriyete Gouvernman.

 

RESOURS NATIREL E LENDISTRI

 

Minister Resours Natirel e Lendistri pou asire ki devlopman lagrikiltir ek lapes Sesel i kontinnyen ganny byen zere, ki asir sekirite alimanter pour Seselwa.  I pou osi asire ki kot nou resours lanmer i ganny eksplwate par bann bato etranze, Sesel i ganny rannman ki i merite atraver sa aktivite. I annan bokou devlopman polisi pou fer dan domenn lagrikiltir ek lapes, e nou pou pourswiv sa bann polisi atraver ban konsiltasyon avek tou dimoun konsernen.

 

Bann pti lantrepriz ek lantrepriz myayen i kontribye bokou anver kreasyon larises e kreasyon lanplwa. Sa minister i pou responsab kree bann kondisyon favorab pour zot lepanwisman. I pou osi responsab pou siperviz en nouvo lazans ki pou zer bann zonn endistriyel.

 

PORTFEY VIS PREZIDAN

 

Vis Prezidan i’n fer en travay remakab dan zesyon nou reform makro-ekonomik, dan zesyon bidze e dan zesyon nou lekonomi. E mon felisit li pour sa. Nou’n diskite e nou’n tonm dakor ki, aprezan ki lekonomi i lo en baz solid, nou kapab konfye sa portfey a en minis a plen-tan, e li i ava donn mwan ankor en pli gran koudmen pou fer marse gouvernman dan zesyon Nouvo Sesel. Anmentan, i ava konsantre li, avek ankor plis viger, lo bann portfey ki pou kontinnyen reste anba son direksyon.

 

Vis-Prezidan pou kontinnyen gard portfey pour Lenformatik e Kominikasyon.Sa portfey santral i tre enportan pour moderniz nou sistenm lenformatik, sirtou avek larive byento nou kab sou-maren ki pou transform radikalman larsitektir kominikasyon, lenformasyon, lwazir ek biznes.

 

Vis Prezidan pou osi gard porfey Ladministrasyon Piblik, ki santral pour bon ladministrasyon servis gouvernman ek son bann lazans pou delivre servis pli byen.

 

PORTFEY PREZIDAN

 

Koman Prezidan, mon pou kontinnyen gard portfey Ladefans, Sekirite Nasyonal, Lalit kont Drog, Zafer Legal, Lenformasyon e Hidrokarbir, enkli Leksplorasyon Petrol. Mon’n deside egalman pran portfey pour Lazenes, kont teni mon latasman, mon pasyon ek mon langazman personnel pour lazenes, travay ki mon anvi kontinnyen fer avek zot e mon lenplikasyon dan bann diferan progranm Young Leaders. Dan sa domenn, mon pou kont bokou lo soutyen Konsey Nasyonal Lazenes ki pou reste en lenstitisyon otononm.

 

Msye Speaker,

Vwala, an-bref, restriktirasyon gouvernman ki mon annan lentansyon met an plas dan bann zour ki pe vini.

Byen sir, se pa zis sa retriktirasyon ki pou fer gouvernman mars pli byen. San sa devouman, san sa zefor, san sa langazman ek perseverans tou travayer nou pa pou zanmen atenn nou lobzektif.

 

Mon salye tou travayer Servis Piblik ki pe donn bon legzanmp dan zot travay, ki prodiktif, e ki touzour esey zot mye pou donn en servis o-nivo, en servis ki a-ler, e ki pran an konsiderasyon bezwen zot kliyan avek konpasyon.

 

Dan sa Nouvo Sesel napa plas dan Servis Piblik pour sa ki pa enterese avek rann en bon servis, avek travay dir, prodiktivite ek inovasyon.

 

Minis ek Sef Egzekitif ki ansarz bann lorganizasyon piblik pou asire ki travay zot staf i ganny swiv depre. Ki travay dir i ganny rekonnet, e ki mezir apropriye i ganny pran kont bann ki zot performans ou zot konportman i pa akseptab.

 

KONKLIZYON

 

Msye Speaker, ser frer ek ser Seselwa,

Nou pe debout lo some sa montanny. Nou pe debout fyer dan sa Nouvo Sesel. Nou pe regard sa semen ki nou’n fini marse, nou pe regard distans kot nou sorti. Nou pe zouir nou laliberte e tou nou lakonplisman ziska prezan. Me nou reste konsyan responsabilite ek lobligasyon ki sa i vin avek. Nou pe zouir fri nou travay. Potansyel i la pour nou fer pli byen ankor. Lazenes i ranpli avek lespwar loportinite. Nou travayer pe espere ki li osi son travay dir i ganny rekonnet. Nou zanfan pe ganny edike, nou aze i annan zot dignite.Nepli letan pou mediokrite e lese fer.Nou oule fer pli byen, pli byen ankor. Set en lavenir briyan ki nou pe kree ansanm. I demann en gro zefor delapar nou tou. I demann lanmour ek lwayote pour nou patri. I demann lape, larmoni ek linite. E la mon envit tou Seselwa pou zwenn ansanm pou fer nou pei kontinnyen avanse. Mon pare pou travay avek zot tou. Pou travay pour Nouvo Sesel.

 

En gran vedet sanson Seselwa - Patrick Victor - i eksprim sa mesaz dan en fason profon: O Seselwa ¦ leve e sant lespwar pour sa later ki pour ou. O Seselwa ozordi pouvwar i pour ou. Ser lanmen e mars ver ou desten... En nasyon pour menm glwar e menm viktwar ¦

 

Vwala, ser frer ek ser Seselwa! Les sa mesaz enspir nou ver labote lavenir ki nou kapab realize ansanm si nou tou nou travay ansanm, travay dir e kree ansanm: lavenir nou Nouvo Sesel.

 

Mersi.

 

Ki Bondye i kontinnyen beni e protez Sesel.

All speeches