Presidency

Kongre Parti Lepep Le 22 Me 2013 Diskour Louvertir Par Prezidan James A Michel

Wed, 22 May 2013 | Politics

Kongre Parti Lepep, Diskour Louvertir Par Prezidan James A Michel

Sekreter Zeneral,

Manm Komite Santral,

Delege,

Militan,

Ler nou reini – parey nou fer toulezan – se pou reafirm nou konviksyon dan lideal ki form labaz nou Parti: linite, solidarite, patriyotizm, lademokrasi, leta-dedrwa, travay dir...

Se pou montre nou konfyans e respe pour lepep ki’n met nou la kot nou ete ozordi. Se pou renouvle nou langazman ki nou pou kontinnyen travay dir pour lepep.

Ki nou pou kontinnyen reste konekte avek lepep.

Ki nou pou kontinnyen defann e promouvwar bann gran prensip nou Parti, akse lo lazistis sosyal.

Set en randevou anyel ki sinnyifye lespwar dan lavenir.

Lespwar dan lavenir, gras-a en lidership responsab e dinamik.

Lespwar dan lavenir, akoz se NOU ki Parti lavenir.

En Parti lavenir fonde lo en pase glorye, ki pou touzour enspir nou. E gid nou pou kontinnyen, ansanm, batir Nouvo Sesel.

Nou partaz menm konviksyon. E se pour sa ki nou’n reini dan sa Kongre. Pou fer en bilan nou lakonplisman depi nou dernnyen Kongre. Me osi egzamin nou febles, e koriz zot pour nou fer pli byen. Pou nou al pli lwen.

Ser Delege,

Sa Kongre i demontre nou lafors, nou vivasite, nou dinamizm. I montre nou linite. I osi montre kontinnyite nou travay. Me i osi annan en sinnyifikasyon tre enportan pour nou Parti.

I entervenir enn-an apre eleksyon Komite Santral Parti Lepep.

Nou annan plizyer gran dosye ki nou pou etidye ansanm. Nou pou bezwen pran serten dezisyon ou byen pas serten rezolisyon.

Enn sa bann dosye prensipal se amannman Konstitisyon nou Parti. Sa proze i swiv konsiltasyon ki’n annan dan nou Parti a tou nivo: Brans koman lezot lorganizasyon-de-mas. An rezilta sa prosesis konsiltasyon demokratik, Sekretaryat i’n resevwar plizyer rekomandasyon. Komite Santral i’n diskit a-fon sa bann rekomandasyon e entegre zot dan en proze amannman, ki nou, Komite Santral, nou’n aprouve. Aprezan, nou pe soumet sa teks a-Kongre pour ratifikasyon.

Sa bann lamanman i reflekte levolisyon dan striktir entern nou Parti e i pran kont prosesis modernizasyon ki nou ti komanse le 2 Zen 2010. I pran an kont nou determinasyon pour nou reste konekte avek lepep. Me i osi pran an kont nou determinasyon pou reste relevan. Relevan avek larealite 21-ennyenm syek. Relevan avek nou plas dan lemonn aktyel.

Ser Delege,

En dezyenm dosye enportan ki nou pou etidye ansanm se 50-yenm laniverser Linyon Afriken ki avan ti apel Lorganizasyon Linite Afriken (OAU). Zibile lor nou lorganizasyon kontinantal pou ganny selebre pandan en rankont istorik Sef Deta Afriken ki pou fer le 25 Me, Addis Ababa.

50-an depi kreasyon OAU. Bokou sakrifis i’n ganny fer pou liber nou kontinan e anmenn li kot i ete ozordi. Koman en Parti politik ki’n lite pour lendepandans Sesel, nou rapel sipor ki OAU ti donn SPUP pour nou liberasyon.

Fodre zanmen nou bliy rol ki OAU i’n zwe pou kontribye dan nou lalit pou vin en Sesel endepandan. Fodre pa nou bliye ki nou listwar i liye etrwatman avek lalit pour liberasyon Lafrik.

E ozordi, nou salye avek reverans sa rol istorik ki OAU i’n akonpli. Anmenmtan, nou reiter nou sipor ek nou langazman pour son sikseser, Linyon Afriken. Apre 50-an, nou vizyon set en Lafrik ekonomikman e sosyalman transformen e entegre. Kot resours i ganny pli byen devlope, zere, e kot son larises i al dan krwasans kalite lavi tou son pep. En Lafrik prosper. En Lafrik an pe. En nouvo Lafrik.

Isi, se lemoman apropriye pour nou rann omaz kouraz, vizyon ek determinasyon nou bann dirizan sa lepok – an partikilye, per-fondater SPUP-SPPF, Prezidan France Albert René, ek son bann konpannyon lalit premyer-er. Zot i’n milit pour nou lendepandans ek nou liberasyon. Zot i’n devwe tou zot kouraz pour progre ek byennet nou nasyon. Nou eksprim nou gratitid profon a Prezidan René pour tou sa ki i’n fer pour pep Seselwa. Nou osi remersye tou sa bann veteran, bann militan Parti, ki ti la depi komansman lalit e ki’n akonpanny nou dan nou latas konstriksyon nou pei. Nou osi annan en panse spesyal pour bann ki nepli la avek nou ozordi.

Ser Delege,

En lot sinnyifikasyon nou 27-yenm Kongre se ki i pe deroul a en moman kot nou pe prepar nou pou selebre 20-enm laniverser nou 3-enm Repiblik.

Wi deza 20 an. Dan en lespas letan relativman kourt nou’n akonpli enormeman lo plan ekonomik koman sosyal. Nou’n akonpli bokou malgre kontrent resours e serten difikilte finansyel.

Nou’n kontinnyen konstrir lozman pour nou pep. Nou’n kontinnyen mentenir en sistenm ledikasyon e lasante gratwit, malgre difikilte.

Nou’n mentenir e ranforsi en polisi devlopman ki santre lo nou pep. Nou sistenm sosyal i’n permet nou annan en devlopman ekitab e soutenab ki’n elev kalite lavi nou pep.

I enportan ki nou realize ki nou’n travay e nou ankor pe travay dir pour nou Sesel. Pandan sa 20-an, nou Parti i’n diriz devlopman nou pep e nou pei. E nou’n fer li dan en fason serye e dirab.

Nou Parti i’n ralye nou pep pou fer Sesel sa ki i ete ozordi. Koman en parti Politik, nou bezwen fyer nou lakonplisman e pli determinen ankor pou fer fas avek bann nouvo defi.

Nou rol se pou enspir lezot atraver bon legzamp dan nou lavi toulezour. Let-imen i pa parfe; me nou – koman dirizan ek militan Parti – nou bezwen asire ki lasosyete pa zanmen montre ledwa lo nou akoz serten konportman negativ, akoz serten aksyon kontroverse ki konpromet nou repitasyon. Nou bezwen reste prop e onnet. Mon repete: nou bezwen ganny vwar e ganny konsidere koman bann model ki diriz par legzanmp. Nou rol se promouvwar linite nasyonal, patriyotizm ek solidarite. San linite, tou nou lakonplisman, tou nou sikse, pou tonm dan delo. Nou kapab annan nou diferans lopinyon, nou diverzans. E sa i sen dan en sosyete demokratik – pourvi ki nou fer li dan lape e dan respe mityel. Me annou touzour plas lentere Sesel avan tou. Se ki mon kontinnyen dir lepep Seselwa, se sa ki pou fer grander nou nasyon. Lafyerte nou zanfan ek zot zanfan.

Ser Delege,

Nou Parti i’n toultan zwe en rol primordyal dan transformasyon nou nasyon. Dan sak letap nou listwar modern, nou Parti i’n reste touzour soude avek laspirasyon lepep Seselwa. Byennet lepep i’n reste touzour lobzektif santral nou lalit, dan nou travay.

Nou Parti i’n mobiliz nasyon Seselwa pou kree en sosyete kot let-imen i o-sant devlopman.  Pou kree en nasyon kot linite, legalite ek fraternite i rennyen. Pou kree en sosyete pli zis. Pou kree en Sesel ki ofer en lavi dinnyite tou son sitwayen. Gras-a nou zefor, nou transformasyon i’n rapid. Nou’n resisi akoz lamazorite lepep Seselwa i’n siport nou. E ozordi, lamozorite lepep pe kontinnyen siport nou. Zot pou kontinnyen siport nou akoz se nou, Parti Lepep, parti lepep Seselwa, ki reprezant zot lentere, ki reprezant zot laspirasyon. Zot pou kontinnyen siport nou akoz nou sel Parti ki annan en vizyon ki kler, en plan ki koeran, pour lepep Seselwa.Sa i devre fer nou lafyerte Seselwa.

Lannen prosenn, nou Parti pou selebre son zibile lor. Wi deza 50 an depi ki Prezidan France Albert René ek son bann konpannyon lalit ti lans nou Parti lo later Sesel.

Sa Kongre ozordi i lokazyon ideal pour nou lans progranm pou konmemor 50-enm laniverser nou Parti.

Pandan sa 12 mwan ki devan nou, striktir nou Parti ek tou bann lorganizasyon ki afilye avek nou Parti zot bezwen ganny mobilize pou angaz nou manm ek siporter dan realizasyon bann aktivite ki nou pe planifye pou konmemor sa levennman istorik.

Sa pou en gran moman zibilasyon. En lekpresyon renouvelman dan kontinnyite.

I pou osi en moman kot nou Parti pou reflesir lo son rol e responsabilite o-servis lepep Seselwa pour sa prosen deseni e odela.

Ser delege,

Nou parti i en parti ki vivan. I pli for ki zanmen. I annan en vizyon ek en progranm kler pour progre Sesel. Nou bezwen reste touzour konekte avek lepep. Nou bezwen gard nou linite ek disiplin. Nou bezwen desarz nou responsabilite ki nou annan vizavi nou pep. Nou bezwen ranforsi, e viv kotidyennman, nou konviksyon dan nou bann prensip e renouvle nou determinasyon pou travay pli dir. En Parti ki for e solid i pa per defi. Se defi ki fer lafors, dinamizm ek rezilyans Parti Lepep. Parti Lepep i abitye konfront e sirmont defi. I pou kontinnyen fer li pour tou Seselwa. I pou kontinnyen fer li pour Nouvo Sesel.

Mon annan gran plezir pou ofisyelman deklar ouver nou 27enm Kongre.

 

 

 

All speeches