Presidency

Diskour Prezidan James A Michel a Lokazyon Lazournen Nasyonal le 18 zwen 2014

Wed, 18 June 2014 | State House

Ser frer ek ser Seselwa,

Excellence Monsieur Jorge Carlos de Almeida Fonseca,

Président de la République de Cabo Verde,

Ekselans,

Envite distenge,

 

Grander en pei i ganny determinen par grander son pep. Nou en pti pei lo lesel mondyal. Me nou en pep avek bann gran kalite. Bann gran kalite ki’n ed nou forz en nasyon inik. En nasyon fyer e ini dan tou son diversite. Bann gran kalite ki’n ed nou leve, e sirmont bann moman pli difisil, pli douloure, dan nou listwar. Bann kalite eksepsyonel ki’n servi nou byen dan nou zefor pou anmenn lazistis, progre ek devlopman dan nou pei. Bann kalite ki’n fer briye zetwal Sesel. Bann kalite ki disteng nou koman en pei. Bann kalite ki fer nou, Seselwa, en gran pep.

 

Se sa bann kalite, nou bann valer koman en pep, ki nou selebre ler nou mark nou Lazournen Nasyonal. Nou selebre zot solanelman dan lazwa, dan lape, dan linite.

 

I touzour en gran plezir pour nou  partaz nou lazwa, nou valer, nou lekpseryans, nou lakonplisman avek leres lemonn. I ankor en pli gran plezir partaz zot avek en frer sorti en pti leta-zil parey nou-menn. Sa lannen, Son Ekselans Msye Jorge Carlos Fonseca, Prezidan Repiblik Cabo Verde, i nou envite-doner pour nou Lazournen Nasyonal. Nou swet li salerezman byenveni Sesel e nou remerse li pour partaz sa gran moman avek nou.

 

Excellence Monsieur Jorge Carlos Almeida de Fonseca,

Président de la République de Cabo Verde,

Chers compatriotes,

Excellences,

Mesdames, messieurs.

 

Monsieur le Président Fonseca,

C’est avec une immense joie que nous vous accueillons aux Seychelles. En venant aux Seychelles, vous venez chez vous.  Car en dépit de la distance qui nous sépare,  nos deux pays n’ont jamais été aussi près l’un de l’autre,  par notre parenté insulaire, notre parenté créole,  notre ambition commune  de promouvoir l’unité et  un  partenariat solide des Etats insulaires et côtiers d’Afrique, et notre désir commun d’un monde plus juste et meilleur.

 

C’est votre première fois d’être aux Seychelles. Nous sommes si heureux de vous avoir avec nous, en une si importante occasion, heureux des échanges  fraternels que nous avons eus. A vous-même, à la délégation, que nous sommes très heureux de recevoir à vos côtés, je souhaite donc, au nom de tous les Seychellois, la meilleure des bienvenues.

 

Ser frer ek ser Seselwa,

 

Listwar en nasyon, listwar en pep, i konpoze par serten letap, serten moman determinan ki karakteriz li e defini son parkour.  Pour nou enn sa bann moman desizif se le 18 Zen. Sa dat i ankre dan memwar kolektif Seselwa. I ouver en sapit kle dan listwar Sesel.  I komemor sa zour ki Trwazyenm Repiblik ti ne. Zour ki nou nasyon ti adopte en nouvo Lalwa Siprenm – nou Konstitisyon. Sa dat ti osi inogir bann sanzman radikal, nouvote dan lavi politik, ranforsman lademokrasi, transformasyon lespas sosyal e ekonomik, nouvo mantalite, en pli gran louvertir lo nou-menm e en pli gran louvertir ver lemonn... Bref, en letap mazer dan levolisyon Sesel.

 

En tenan kont bann sirkonstans sa lepok, an tenan kont lanpler e laporte istorik sa levennman, an tenan kont volonte eksprimen par lagrann mazorite Seselwa, i ti toutafe apropriye ki bann per-fondater Trwazyenm Repiblik ti adopte dat son fondasyon koman Lazournen Nasyonal.

 

Pandan 20-an nou’n selebre le 18 Zen koman Lazournen Nasyonal. Ozordi osi nou pe selebre li. Me nou pe selebre pour dernnyen fwa sa dat koman Lazournen Nasyonal Sesel.

 

Nou pou kontinnyen komemor e onor sa dat ki’n mark nou listwar. Me nou pou fer li dan en fason diferan, tout an kontinyen donn li rekonesans ek lenportans ki i merite.

 

Ser frer ek ser Seselwa,

 

Apartir lannen prosenn, se jour ki nou ti ganny nou lendepandans ki pou ganny selebre koman nouvo Lazournen Nasyonal. Tou bann prosedir pour sa i’n deza komanse.

 

Rezonnman pour deklar le 29 Zen koman Lazournen Nasyonal i byen fonde. Tou dabor, se linite nasyonal. Se linite nasyonal ki soutenir nou dan nou desizyon e ki motiv sak aksyon ki nou antreprann pour Sesel. Nou bezwen linite nasyonal pour nou antreprann sa gran lamars ver Nouvo Frontyer. Nou bezwen inifye lepep an antye anver en lakoz komen: Sesel. Nou bezwen al an avan dan lape e dan larmoni. Si nou lorizin ek nou diversite i pa en lobstak pour nou egziste anpe antre nou, akoz eski nou lapartenans politik i devre diviz nou? Akoz ki nou devre permet nou diferans ideolozik briz nou larmoni? Sel solisyon – mon persyade – se linite nasyonal.  Pour tou Seselwa, linite nasyonal e Lendepandans i endisosyab.

 

Dezyennman, adopsyon Zour Lendepandans koman nouvo Zournen Nasyonal i’n ganny dikte par bann rezon istorik. Le 29 Zen 1976 Sesel ti vin en leta souvren, endepandan.

Sa dat i senboliz nesans en pep, lespwar pour lavenir, manifestatsyon laviktwar, kouronnman en lalit... I osi reprezant linite en pep dan en gran ferver patriotik. Le 29 Zen i en dat enkontestab dan nou listwar. I en dat ki rankontre linanimite parmi tou Seselwa. En dat inifikater. En dat ki rasanble nou otour bann valer ki fer larises, boner e byennet sa pep ki nou ete: linite nasyonal, patriyotizm, solidarite, fraternite, lanmour e respe pour nou prosen.

 

I plis ki zis ki nou komemor sa dat enkournab dan nou listwar avek lenportans ki i merite. Ki nou akord li pli gran rekonesans politik, sosyal, moral, enstitisyonel e kiltirel. Personn pa pou zanmen kapab konteste sa desizyon. Se lepep li-menn ki’n deside. Nou pe fer li pour tou Seselwa. Pour nou zanfan. Pour posterite. Pour linite nasyonal.

 

Pep Seselwa,

 

Sesel i en pei ki an mars. Nou pe bouz rapidman, an fezan fas a bann nouvo defi.  Nou annan kapasite, kouraz, lenerzi e rezilyans pour simont zot. Nou pe fer li ansanm, pour byennet, progre e boner Sesel.

 

Ozordi Sesel i ganny konsidere koman en pei a reveni entermedyer eleve. Eski nou kapab transform Sesel an en pei a reveni o dan sa bann prosen lannen? Wi, nou annan potansyel pou fer li. Nou annan potansyel pou fer grandir e diversifye nou lekonomi. E sa i’n ganny konfirmen par Labank Mondyal. Dan en nouvo letid ki’n fek pibliye Sesel i’n ganny klasifye parmi 6 pei a reveni entermedyer eleve ki annan en “o probabilite” fer tranzisyon ver en lekonomi a reveni o dan bann lannen ki pe vini.

 

Sa i en sours lafyerte, satisfaksyon e motivasyon pour nou. Me sa tranzisyon pa pou arive zis par en baton mazik. Nou bezwen aranz nou! Nou bezwen vin pli prodiktif. Kontinnyen aprofondi nou konesans. Travay pli dir. Vin pli kreatif e inovatif. Atir plis lenvestisman, lokal koman etranze. Vin pli “smart” dan fason ki nou fer biznes. Vin pli “smart” dan nou relasyon, dan nou enteraksyon, avek leres lemonn. Vin pli responsab. Elimin nou febles. Sanz nou mantalite ...

 

Nou bezwen osi armoniz nou bann lalwa anlinny avek nou Konstitisyon, moderniz nou lezislasyon e met li an konformite avek bann meyer pratik enternasyonal, toutan prenan kont nou spesifisite, nou kiltir e nou tradisyon.

 

Anmenmtan, nou bezwen konsolid nou aki. Nou bezwen kontinnyen promouvwar en devlopman enklizif, ki tous tou kous nou sosyete, e en devlopman soutenab, ki entegre antyerman nou preokipasyon pour lanvironnman, ki viz ver en pli o standar lavi pour pep Seselwa. En laspe kapital dan nou polisi devlopman soutenab se zestyon ek eksplwatasyon rasyonnel nou lekonomi ble koman en kontribiter prensipal dan nou lekonomi an zeneral a-lavenir. Plizyer proze pou permet Seselwa pran son plas dan lekonomi ble i ankour.

 

Nou lobzektif set en sosyete avek bon valer baze lo metriz konesans. En sosyete kot Seselwa i asim bann pozisyon kle dan tou domenn. Se sa ki pou fer nou tranzisyon ver en lekonomi a o reveni. Mon konvenki ki nou kapab atenn sa lobzektif.

 

Ofir amezir ki nou atenn sa lobzektif, nou ava annan plis resours a nou dispozisyon.  Sa i ava permet nou devoue ankor plis latansyon a ranforsman lenfrastriktir sosyal koman fizik. Lozman, an partikilye, i reste enn nou preokipasyon. Nou bezwen entansifye nou zefor pou ed bann fanmiy ganny akse avek zot prop lakaz.  I annan plizyer mezir ki nou pe al met anplas prosennman pou kontribye anver sa.  Sa i enkli logmantasyon dan Housing Loan Scheme sorti 500,000 pou vin 750,000 roupi;  logmantasyon dezyenm Housing Loan sorti 300,000 pou vin 400,000 roupi; en logmantasyon dan House Extension Scheme; e en revizyon kriter kalifikasyon pour Home Savings Scheme. Sa bann mezir pou pran lefe apartir 1 Zilyet. Paralelman, Self-Financing Scheme pou demare disi Septanm avek komansman konstriksyon lakaz Perseverans pour bann ki tonm anba sa “scheme”, atraver lón ki zot i’n pran.

 

En eleman kle dan nou transformasyon ver en pei a o reveni se ranforsman lespri antreprenarya e devlopman pti biznes. Nou bezwen annan plis pti biznes, plis lantrepriz mwayen, pour ki nou lekonomi i kontinnyen grandi. Zot enn bann pilye nou lekonomi e moter nou devlopman. Se enn bann sekter kot partenarya piblik-prive i trouv en lekpresyon tre for, ki nou bezwen kontinnyen ankouraze. Mon Gouvernman i akord li pli gran lenportans e nou pou kontinnyen soutenir son devlopman e ekspansyon. Louvertir Sant Mikro-Antrepriz Providans an Septanm i pou reprezant en pa sinifikatif dan sa domenn. Selon demann ek nesesite, nou ava konsider kreasyon bann sant similer dan bann rezyon a-lavenir.

 

En pei ki anmars i bezwen tou son lafors-viv. I bezwen son lazenes. En lazenes vital, responsab, disiplinen, dinamik, enprenye par bann valer solid e patriyotik. Sesel i bezwen zot. Se zot, bann zenn, ki fitir dirizan nou pei. Nou plas bokou lespwar an zot. Nou pou kontinnyen met resours a zot dispozisyon pou devlop zot potansyel e prepar zot pour lavenir. Lavenir Nouvo Sesel, ki pe konstri avek zot!

 

Ser frer ek ser Seselwa,

 

Depi sa 37-an ki sa parti i’n o-pouvwar, nou polisi devlopman i’n toultan ganny artikile lo lepep. Let-imen i’n reste o-sant devlopman. Se sa polisi ki’n anmenn enklizyon sosyal e politik. Ki’n elimin diskriminasyon. Ki’n anmenn lazistis. Ki’n anmenn plis loportinite, plis byennet, plis boner pour tou Seselwa. Se sa ki’n anmenn progre nou pei.

 

Progre nou pei i konsern tou Seselwa. Nou tou nou annan en rol pou zwe ladan, en kontribisyon pou fer anver progre. Me bann dirizan i annan en responsabilite primordyal dan sa domenn. Se pour sa ki zot bezwen reste konekte avek lepep. Ekout zot. Ankouraz zot. Amelyor zot kondisyon lavi. Zer zot lekspektasyon kot i fodre ...

 

Pour nou konnen vreman sa ki pe pase lo teren, fodre ki nou lo teren. Nou bezwen reste angaze. Nou pa kapab reste enfermen dan nou biro, izole dan nou pti zón konfor, e donn direktiv. Nou bezwen reponn a-lapel, reste prezan, reste konekte avek lepep. Par nou aksyon donn legzanp. Fer diferans dan lavi en dimoun, dan lavi en kominote.

 

Mon fer en lapel formel ozordi pour ki tou minis, tou manm Lasanble Nasyonal, tou administrater distrik,  zot kontinnyen al  dan distrik, al dan bann diferan kominote, e akonpli zot devwar. Se koumsa – an restan konekte – ki zot ava merit respe, sipor e rekonesans lepep.

 

Mon lapel i adres osi a tou bann fonksyoner. Kontinnyen pran zot responsabilite o-serye. Amelyor prodiktivite zot travay e valoriz li. Tret dimoun avek respe e donn zot en bon servis. Tret tou dimoun parey. Lalwa ek regilasyon i bezwen aplik pour tou dimoun ekitableman, san distenksyon, san diskriminayon e san preferans.

 

Gouvernman en sosyete ki an mars i atase avek bann valer demokratik. Sa gouvernman i respekte e pratik leta-de-drwa. I konsyan son devwar, son responsabilite, pou garanti tou son sitwayen lord, lape ek sekirite. I konsyan ki demokrasi i bezwen evolye. I rod tou mwayen, an konsiltasyon avek lepep, pou ranforsi bann lenstitisyon demokratik pei. Se sa ki defini mon Gouvernman.  Set en gouvernman ki reste akote lepep. En gouvernman ki reste konekte avek lepep.

 

Mon’n konsilte e mon’n reflesi bokou. Mon’n vwar li neseser, dan faz kot nou’n arive, dan lentere nou nasyon, konstitye en foronm konsiltatif ki ava kontribye pour nou reste konekte avek lepep.

 

Sa foronm o nivo, prezide par mwan-menn, i ava ganny konpoze par serten endividi – pe enport zot lapartenans politik – ki’n disteng zot lekor par zot konesans, zot leksperyans, zot bonn-volonte e zot servis a lanasyon. Rol sa foronm se deliber lo tou kestyon ki tous direkteman a lentere nasyonal, e fer proposizyon konkret ki Gouvernman i a pran seryezman an konsiderasyon. Manm sa foronm pou antyerman lib pou debat okenn kestyon ki konsern lavenir Sesel dan nenport ki domenn: linite nasyonal, enklizivite, politik, ekonomik, sosyal, moral, kiltirel...

 

Konsiltasyon i lakle pour linite nasyonal. Konsiltasyon i ed Gouvernman pran bann bon dezisyon.  A traver konsiltasyon, lademokrasi i sorti venker. Se sa, e inikman sa, ki’n motiv mwan pran sa desizyon.

 

 

Pep Seselwa,

 

Avan mon terminen, mon demann zot pou zwenn avek mwan pou rann en omaz merite a tou sa bann dimoun ek lorganizasyon ki pandan sa ven dernnyen lannen pa’n eparnny okenn zefor pou asir sikse e lekla lorganizasyon e selebrasyon Lazournen Nasyonal.  Mon salye, an partikilye, nou bann zonm ek fanm dan liniform. Zot asir lord, lape ek sekirite dan nou pei avek en sans devwar ek lwayote. Zot garan nou laliberte. Zot defanser nou souvrennte e nou lentegrite teritoryal. Nou eksprim zot nou gratitid. Nou asir zot ki nou pou kontinyen pran mezir pou amelyor zot byennet.

 

J’aimerai également profiter de cette occasion pour exprimer ma gratitude aux Forces Armées françaises pour leur participation à ce défilé traditionnel.  Merci de votre fidélité et de votre soutien.

 

Ser frer ek ser Seselwa,

 

En pep ki ini i anpe avek limenm. En pep ki anpe avek limenm i en gran pep. En gran pep, en pep zenere, ki’n bani laenn, lentolerans, prezidis, konfli ... Napa nanryen ki enposib pour en pep ki ini. Son lanbisyon reisit i a-lesel son laspirasyon. Son kouraz i inebranlab. Son determinasyon i tenas. Son vizyon i fikse lo en meyer lavenir. Se linite nasyonal ki diriz nou lamars ver en meyer lavenir. Se linite nasyonal ki anpes e rezoud konfli,  e ki aplani nou diferans.  Nou pli gran atou se linite nasyonal. Personn – mon repete – personn pa pou kapab konvenk mwan lekontrer. Personn pa pou kapab fer mwan sanz mon lide. Napa nanryen ki pli enportan pour mwan ki sa. E mon pou kontinnyen dedye mon lavi, mon kouraz, mon travay anver promosyon e ranforsman linite nasyonal. Se sel fason pour nou fransi sa nouvo frontyer. Mon konnen – e mon fyer – ki mon kapab kont lo lagrann mazorite Seselwa dan sa gran lantrepriz. Nouvo Sesel i depann lo nou. Annou fer li ansanm pour Nouvo Sesel. Pour nou zanfan.

 

Mon remersye zot tou, e mon swet tou Seselwa isi e atraver lemonn en zwaye Lafet Nasyonal.

 

Ki Bondye i kontinnyen gid nou e prezerv nou pei.

 

 

 

 

All speeches