Presidency

Diskour Prezidan James Alix Michel Lo Leta Lanasyon 26 Fevriye 2015

Thu, 26 February 2015 | State House

Msye Speaker,

Prezidan Mancham,

Vis Prezidan,

Sef Ziz par enterim,

Prezidan Lakour Dapel,

Minis Dezinnyen,

Minis,

Onorab Lider Biznes Gouvernman dan Lasanble Nasyonal,

Onorab Sef Lopozisyon dan Lasanble Nasyonal,

Onorab Manm Lasanble Nasyonal,

Ekselans,

Envite distenge,

Ser frer ek ser Seselwa,

 

Ki larealite Sesel ozordi?

 

Ki leta lanasyon Seselwa?

 

Nou vwar en Sesel deplizanpli prosper. En nasyon ki pe bouze. A en vites san presedan. En nasyon ki – malgre diferans lopinyon son pep – i ini e anpe avek li menm. En nasyon ki pe leve e debrouye. En pep fyer. En pep ki kontan Sesel.

 

Vwala larealite Sesel. Nou’n sorti lwen. Pa ti fasil pour nou. Nou’n tourn obor fayit. En mank preske tou ketsoz. En lepok kot nou ti ganny apele “pei napa”. Nou pa kapab bliy sa. Me nou’n transform nou pei. Gras-a nou rezilyans koman en pep. Gras osi a bann desizyon kouraze – an deor tou konsiderasyon politik – ki nou ti bezwen pran. E ozordi nou annan en Sesel an plen transformasyon. Me anmenmtan devlopman rapid i’n osi anmenn bokou defi. Nou deplor logmantasyon dan kriminilatite ek lemerzans serten move mers ki pe ronz nou fabrik sosyal.

 

Ler mon adres zot, isi dan sa Lasanble, toulezan, mon renouvle mon langazman pour en prensip ki’n toultan anim mwan. Sa prensip pou met lepep o-sant devlopman e reste konekte avek lepep. Set en kontra avek lepep Seselwa. En kontra konfyans avek lepep. En kontra travay dir.

 

Mon diskour “Leta Lanasyon” ozordi i pa selman en reafirmasyon sa kontra. I permet mwan rann kont sa ki nou’n fer an 2014 e partaz avek zot mon plan ek mon vizyon.

 

 

 

Msye Speaker,

Ser konpatriyot,

 

Enn bann lendikater fondamantal leta en nasyon se son performans ekonomik. Nou en pti lekonomi ouver. Nou reste vilnerab anver bann sok eksteryer. Lekonomi mondyal an 2014 ti reste dan en leta frazil, avek en performans pli ba dan zón Ero ki enpakte lo nou.

 

Kwrasans nou Prodwri Nasyonal Brit (GDP) ti 2.8 poursan – mwens ki nou ti prevwar – prensipalman akoz en bes dan bann aktivite liye avek sekter tourizm ek prodiksyon endistriyel.

 

Lannen 2014 ti prezant bokou defi pour sekter tourizm. Menm si nonm touris ti ogmante lezerman par 1 poursan, nou ti anrezistre en rediksyon 3 poursan dan nonm viziter sorti Lerop. Nou estimen ki reveni sekter tourizm ti 5 poursan mwens ki lannen presedan.

 

Sepandan lo kote pozitif, nou lalinny aeryen nasyonal ti kontinnyen fer bon performans, sirtou avek nouvo vol ver nouvo destinasyon, avek bi ranforsi nou prezans ek konektivite.

 

An term ekspansyon kapasite sekter tourizm, nou ti anrezistre en logmantasyon dan nonm letablisman lotelri sorti 426 an 2013 pou vin 467 lannen pase. Plis ki 60 poursan sa bann letablisman i propriyete oubyen ganny zere antyerman par Seselwa.

 

Lobzektif mon Gouvernman se pou kontinnyen ankouraz devlopman sa lendistri, sirtou atraver diversifikasyon e amelyorasyon prodrwi ki nou ofer, e ankor plis partisipasyon Seselwa dan sa lendistri kle. Labank Devlopman pou met plis kredi a-dispozisyon bann pti antreprener Seselwa ki anvi lans zot dan lendistri tourizm.

 

Anseki konsern nou dezyenm lendistri – lapes – an 2014 nou’n vwar linogirasyon en nouvo por lapes 120 met lo Ile du Port. Sa por i’n deza komans anmenn benefis avek lefikasite dan bann tranzaksyon por e osi rediksyon trafik kontener lo semen. An 2014 nou ti osi sinny en lagreman pour konstriksyon en pli gran por lapes endistriyel 425 met ankor lo Ile du Port dan kad en partenarya Gouvernman ek sekter prive. Nou ti egalman konstri bann fasilite transformasyon pwason lo por lapes Providans.  Nou ekspekte ki sa bann nouvo lenvestisman dan sekter lapes pou kontribye anmenn plis valer azoute e en nouvo lelan dan Lekonomi Ble.

 

Lo kote balans peyman, defisit ti reprezant 23 poursan Prodwri Nasyonal Brit. Sepandan, nou rezerv deviz etranzer ti ogmante sorti US$ 425 milyon an 2013 pou vin US464 milyon an 2014. Sa i reprezant plis ki 4 mwa lenportasyon. An 2008, nou rezerv deviz etranzer ti reprezant zis 3 semenn lenportasyon.

 

Anseki konsern peyman nou det, nou reserv deviz etranzer i reprezant anviron 94 poursan nou det eksteryer.  Sa i en for lendikasyon ki Sesel pa ekspete rankontre okenn difikilte pou repey son det eksteryer dan sa bann lannen ki pe vini.

 

Disiplin fiskal ti reste en eleman kle dan nou stratezi amelyorasyon nou lekonomi. Performans fiskal pozitif lannen pase e sikse ki nou’n deza rankontre dan restriktirasyon nou det i’n amelyor konsiderableman soutenabilite det Sesel. Nou bezwen mentenir sa stratezi pou nou reisi atenn nou lobzektif rediksyon det piblik a 50 poursan nou Prodwri Nasyonal Brit an 2018.

 

Malgre en performans fiskal ase satisfezan, i annan serten ketsoz ki nou bezwen amelyore. I annan febles dan ladministrasyon sistenm taks ki fer ki souvannfwa serten dimoun oubyen biznes – sirtou serten gro biznes – pa pey sa ki zot devre peye, o-detriman reveni Leta. Nou bezwen redres sa bann febles pou fer sir ki tou dimoun, tou biznes – san leksepsyon – i pey sa ki zot dwa dan en fason zis, san ki personn – sirtou bann pti lantrepriz – pa ganny konstaman “persekite”. En lot konsern se sa sistenm “transfer pricing”. Manipilasyon ek labi sa pratik  – sirtou sa bann serten gran lakonpannyen – i kree en kantite pert reveni pour Leta. Nou bezwen amelyor lanvironnman biznes pou ankouraz tou lantrepriz gard zot larzan – sirtou deviz – dan sistenm banker Sesel. Me pou sa materyalize, nou bezwen vwar en amelyorasyon ek ogmantasyon servis sistenm banker Sesel. I’n plis ki ler pour bann labank komersyal sanz zot lapros e vin pli proaktif a-larealite dinamik Sesel. Sesel an 2015 i ne pli parey Sesel an 2008.

 

Msye Speaker,

Ser frer ek ser Seselwa,

 

Malgre bann defi ki nou’n bezwen fer fas avek, nou pa’n fer tro mal an 2014. Sif i montre ki to lenflasyon ti zis 0.5 poursan lafen Desanm 2014, sa ki en bon lendikater stabilite ekonomik. Seychelles Trading Corporation (STC) i annan son rol pou zwe ladan. I ankre pri sirtou a-traver son 14 komodite debaz ki i stoke. Louvertir son sipermarse lo Laveni Bois de Rose, e en lot Grand’Anse Mahé plitar sa lannen i ava donn Seselwa ankor plis swa, plis varyete marsandiz – a bann pri abordab e konpetitif. I ava osi ofer plizyer loportinite sekter prive pou fer biznes avek li.

 

Dan en lekonomi marse-lib, parey Sesel, Gouvernman i zwe en rol regilater ek fasilitater. Me ler bann “cartel” i ganny kree e pri marsandiz i ganny ogmante artifisyelman, nou – koman dirizan – nou pa kapab reste lebra kwraze. Nou, koman en Gouvernman responsab, nou bezwen entervenir pou ofer lepep en “fair deal”. Nou fer li atraver STC. STC i en partener sosyal enportan e endispansab ki’n fer en lenpak pozitiv lo nou pep. I pou kontinnyen dan son misyon. STC pa la e i napa okenn lentansyon pou pran plas ek rol sekter prive, ki reste moter lekonomi nou pei.

 

Mon mesaz pour sekter prive i kler: konsilte, diskite e trouv solisyon avek Gouvernman. Nou en Gouvernman reseptif. Nou kapab annan nou diferans. Me i touzour posib trouv bann solisyon, bann konpromi. Tou i posib ler nou met Sesel an premye. Si pa nou ki fer li, lekel ki pou fer li pour nou!

 

Pouvwar-dasa Seselwa pe kontinyelman ogmante. Par egzanmp, dapre sif Limigrasyon, an 2014, plis ki 20,000 Seselwa ti vwayaz a-letranze.  Plis ki 95 poursan fwaye i annan akse avek bann mwayen modern kominikasyon, sa ki fer Sesel premye pei dan Lafrik an term devlopman, penetrasyon e akse avek teknolozi lenformasyon e kominikasyon. Nonm veikil an sirkilasyon ozordi, dapre Lotorite Licensing, i 20,291. Sa i enkli 12,878 veikil prive.

 

An 2014, n’oun eksperyans en logmantasyon 25 poursan dan kredi oubyen “lón” ki sekter prive in prete avek labank konmersyal. Sa ti enn parmi bann fakter prensipal ki’n kontribye anver en gran logmantasyon konsomasyon. Sa i’n fer ki demann pour lenportansyon i’n ogmante e kre presyon lo nou balans peyman. Anmenmtan, sitiasyon nou balans peyman i’n ganny afekte par en rediksyon dan nou reset.

 

An rezon bann tel presyon, e vi ki valer nou roupi i depann lo demann dan nou lekonomi, valer roupi i’n aziste. Pandan lannen 2014, nou roupi i’n depresye an mwayenn par 70 sou oubyen 5.8 poursan konpare ek 2013, avan ki’n stabiliz lo en nivo pli o. Labank Santral, i’n aplik en polisi moneter bokou pli sere e Gouverman i’n mentenir son polisi fiskal. Sa i’n ede stabiliz valer roupi. Bes dan pri lenerzi e osi meyer performans ekonomik i ekspekte ranforsi sa pozisyon. Sa lazisteman dan to lesanz e osi avek en polisi moneter pli sere i’n fer ki lakantite demann pour deviz etranze i’n bese depi konmansman 2015. Sa rediksyon dan demann pe anmenn en apresyasyon dan valer roupi. E sa i ava ede fer pri lavi desann.

Msye Speaker,

 

Parey mon Gouvernman i’n fer depi plizyer lannen, an 2014 nou’n kontinnyen “empower” nou dimoun. Nou’n fer li prensipalman, me pa selman, a-traver met plis dimoun dan travay e kreasyon plis loportinite pou fer biznes.

 

Dapre Minister Lanplwa, an 2014 nou’n plas 1878 dimoun dan lanplwa. Pour menm lannen, 1205 dimoun ti san travay, e 1910 dimoun ti ganny lasistans Lazans Proteksyon Sosyal. Laplipar parmi zot ti deza annan en louvraz, me pour diferan rezon liye avek zot sitiasyon sosyal, zot ti bezwen en lasistans siplemanter. Mon repete, travay i annan pour tou Seselwa dan tou domenn. Bann zenn, sezi loportinite ki nouvo dinamizm pei i ofer! Pa depann lo lezot! Viv zot rev! Si pa zot, lekel? Nou bezwen proaktif dan nou demars. Nou pa kapab zis ekspekte ki travay pou vin kot nou. Nou bezwen fer en vre zefor pou rod en louvraz, aksepte en louvraz oubyen kree en louvraz pour nou-menm. Kot dimoun i vreman dan bezwen sa Gouvernman pou toultan fer son mye pou ed zot a-traver Lazans Proteksyon Sosyal. Pareyman, zanmen nou pou abandonn nou vye paran.

Kot loportinite fer biznes i konsernen, sif i montre ki ziska Desanm 2014 en total 241 lón pour en valer 233 milyon roupi ti ganny aprouve anba “scheme” pti lantrepriz ek lantrepriz mwayen – SME Scheme. Seselwa i bezwen vin en nasyon antreprener. Fer biznes e kree larises. Dan sa sans, nou pou kontinnyen ankouraz aktivman devlopman pti lantrepriz ek lantrepriz mwayen. Nou’n fini konstri en sant mikro-antrepriz Providance ki pe al ouver. Nou pe al konstri en dezyenm sant lo Ile du Port. Nou osi annan plan alevenir pour konstrir lezot sant dan bann diferan rezyon Mahé, Praslin ek La Digue.  Nou pou kontinnyen ankouraz tou Seselwa pou leve e debrouye. Ankouraz tou dimoun pou travay dir. Nou bezwen kree en meyer lanvironnman pou fer biznes dan nou pei. Kontinnyen kree plis lanplwa. Ogmant prodiktivite. Annou travay ansanm pou larg lanmen nou dimoun. Bokou dimoun i plennyen ki sours prensipal zot fristrasyon se Lotorite Licensing, Planning e Customs. Nou bezwen aranz nou!

 

Sesel i aktyelman 85-yenm lo 189 pei kot fasilite fer biznes i konsernen. Nou kapab fer mye ki sa – bokou mye.  Nou stratezi se pou amelyor nou e amelyour nou ran e plas nou parmi 30 meyer pei pou fer biznes dan sa prosen 5-an. Dan sa bi, nou pe viz lo sa 10 endikater:

  • Fasilit akse avek kredi;
  • Fasilit akse avek elektrisite;
  • Fasilit demaraz en biznes ;
  • Laplikasyon ek respe formel kontra;
  • Proteksyon envestiser;
  • Lanrezistreman propriyete;
  • Rezolisyon ka fayit;
  • Senplifikasyon prosedir pour permi;
  • Komers atraver frontyer;
  • Senplifikasyon prosedir peyman taks.

 

Nou bezwen en sanzman fondamantal. Ansanm nou kapab fer li. E nou pou fer li akoz nou anna lavolonte pour fer li!

 

Pour Seselwa vreman pran “ownership” son lekonomi, zot bezwen sirtou serten lensitasyon finansyel, fiskal, legal e lezot ankor. Nou pti antreprener i bezwen en kad ki pou ankouraz zot envestir dan bann sekter prodiktif. Mon Gouvernman i konsyan sa. Se pour sa rezon ki nou pe travay lo en “Small and Medium Enterprises Incentive Act”. Nou pou entrodwri sa lalwa sa lannen. I ava permet bann pti lantreprener benefisye avek serten konsesyon e ensitasyon, swa pou lans zot dan biznes swa pou agrandir zot lantrepriz, pourvi ki zot rankontre serten kondisyon. Labank Devlopman Sesel pour en pilye prensipal dan sa stratezi “empowerment” bann pti lantrepriz ek lantrepriz mwayen. Nou pou ranforsi ek ogmant son resours.

 

Msye Speaker,

Frer ek ser Seselwa,

 

Nou polisi “empowerment” i osi ganny met an aplikasyon dan sekter lozman. An 2014, 304 fanmiy Seselwa ti ganny lakle zot prop lakaz. 82 ti ganny ofer en kare later. Sa lannen, nou pou met ankor apepre 200 lakaz a-dispozisyon bann fanmiy Seselwa. Anplis ki sa, sa lannen travay pe al komanse lo 267 younit rezidansyel dan diferan rezyon Mahé ek Praslin. Nou annan osi plan pou komans travay lo plizyer younit Persévérance.  Pon ki konekte Ile Aurore avek Persévérance ki pe al fini pli tar sa lannen pou ouver ankor bokou plis loportinite rezidansyel e komersyal lo sa de zil.

 

Se la kot nou vwar lenportans Ile Persévérance e byento Ile Aurore dan nou progranm lozman. Si nou pa ti fer konblaz – ki ti ganny bokou kritike a lepok – kot nou ti pou met tou sa bann fanmiy Seselwa ozordi? Kot nou ti pou met tou sa bann biznes ozordi? Vwala en Gouvernman vizyoner!

 

52 kare later Mahé ek Praslin i’n deza pare pour alokasyon  Ankor en senkantenn pou pare sa lannen pour alokasyon Mahé, Praslin ek La Digue. Statistik i endike ozordi ki apepre 82 poursan fanmiy Seselwa i propriyeter zot prop lakaz. Sa set en veritab lakonplisman! Nou bezwen pran nou responsabilite ek nou lobligasyon o-serye. Nou bezwen pey nou lón regilyerman, dan en fason ki lezot Seselwa zot osi kapab realiz zot rev pou annan zot prop lakaz. Nou bezwen met larzan dekote pour nou annan nou prop lakaz dan lefitir. Nou bezwen osi viv selon en kod kondwit ki promouvwar bon vwazinaz dan en kominote solider. Mon Gouvernman pou kontinnyen ed sak fanmiy Seselwa pou vin propriyeter zot prop lakaz, atraver diferan progranm. 66 fanmiy lo lalis laplikasyon lakaz in deza ganny selekte pour premye proze “Self Financing Scheme” lo Ile Persévérance Sa progranm pe al ganny enplimante dan lezot proze lozman atraver pei avek bi pou akseler akse avek loportinite lozman.

 

Nou pou kontinnyen ankouraz aktivman sekter prive pou zwenn avek Gouvernman dan en partenarya pou konstri lakaz ki ava ganny vann a en pri rezonab. Nou plan lamenazman later lo Persévérance i prevwar en sit pour en devlopman residansyel e komersyal par sekter prive. Plan se pour konstriksyon ziska 240 younit rezidansyel ek 4800 met kare lespas komersyal. Sa proze pe al ganny met lo “tender” dan de-trwa mwa. Kot posibilite ek lentere i egziste, nou pou met plis later a-dispozisyon antreprener Seselwa pou ankouraz en tel partenarya piblik-prive. Gouvernman pe ofer later Anse Royale pour konstriksyon fasilite rezidansyel pour etidyan Seselwa e etranze Liniversite Sesel. Ankor plis loportnite biznes pour Seselwa!

 

En lot lekspresyon konkret nou polisi “empowerment” i dan sekter ledikasyon. Foronm Konsiltatif Nasyonal i’n konsakre bokou latansyon lo ledikasyon dan son travay lannen pase, an partikilye Stratezi Mwayen-Term Minister Ledikasyon. Sa stratezi i’n ganny formile avek kolaborasyon Linyon Eropeen ek UNESCO. I annan pour bi transform ankor plis nou sistenm ledikasyon ek formasyon lo sa 5 prosen lannen e plis. Restriktirasyon Minister Ledikasyon i ava ed li pou fourni leadership ek oryantasyon pour lenplimantasyon sa Stratezi Mwayen-Term pivotal.

 

Nou’n deza atenn ledikasyon primer iniversel, ki ti enn bann Lobzektif Devlopman Milener. Nou’n al odela desa. Nou zanfan i resevwar en ledikasyon gratwrit e mandatwar ziska S4. La nou bezwen konsantre lo amelyorasyon kalite ledikasyon – sirtou ledikasyon sekonder e pos-sekonder. Dan sa dernyen 10-an, plis ki 1250 zenn Seselwa i’n ganny zot degre iniversiter, ikonpri en senkantenn sorti Liniversite Sesel. Liniversite Sesel pe zwe en rol deplizanpli enportan dan kreasyon sa sosyete konesans e savwar. I ti komans avek 53 etidyan 5-an pase. Ozordi Liniversite Sesel i’n etabli progranm korperasyon avek plizyer liniversite ek lenstitisyon etranze. I annan li preski 1000 etidyan. Sa lannen, en santenn etidyan Seselwa i ekspekte obtenir zot degre avek nou liniversite. Bokou lezot ankor pou obtenir zot diplonm oubyen zot sertifika.  Liniversite Sesel – ki ti ganny ridikilize ler nou ti pe al kree li – pe met li pare pou akeyir son bann premye etidyan etranze. Moto Liniversite Sesel i rezim byen son misyon: Lavenir dan ou Lanmen! I pe anmenn nou pli pre ver transformasyon nou vizyon an realite: en graduate dan sak fanmiy! En lot promes ki mon ti fer avek pep Seselwa pe ganny realize!

 

Devlopman en pep, dan tou son laspe, son lepanwisman, son byennet, son boner i depann bokou lo son lasante. Nou sistenm lasante i pa parfe; i annan ankor plizyer defayans ki nou bezwen eliminen. En gran defi pour nou sete rediksyon to mortalite enfantil. I ti’n ariv 18.52 par sak 1000 an 2013. An 2014 nou’n reisi redrwrir li a 10.92 par sak 1000 nesans. Nou pou kontinnyen agresivman dan nou zefor amelyor swen perinatal. Nou pou kontinnyen met lanfaz lo prevansyon ek amelyorasyon deteksyon. Nou pe kontinnyen moderniz nou sistenm lasante e entrodwrir plis swen spesyalize. Laboratwar i’n ganny odite par en group enternasyonal. I pou ganny modernize, e nou pe anvisaz son akreditasyon enternasyonal e soutret son servis. Blok operatwar lopital Victoria i’n ganny modernize e son lekipman renouvle. Sa i permet nou ozordi fer serten loperasyon konpleks isi-menm olye anvoy nou pasyan a-letranze. Nou’n osi ganny an nouvo lasanm dekonpresyon ki’n vreman fer en diferans pour bann plonzer ek serten lezot kategori dimoun ki bezwen swen dekonpresyon.  Nou pe rekrit plis spesyalis. Gouvernman Abu Dhabi pe donn nou lasistans pour 4-an pou rekrit spesyalis pou permet nou amelyor kalite nou servis. Nou an negosiasyon avek en lakonpannyen enternasyonal pour zestyon nou sant dyaliz e son lakreditasyon enternasyonal. Nou vizyon pour sa sistenm lasante se ki dan 10-an i ava ganny opere e zere par nou prop Seselwa. Se pour sa rezon ki nou pe met lanfaz lo formasyon nou zenn kad Seselwa dan diferan domenn medikal. Minister Lasante pe fer demars anvoy en ventenn zenn dokter Seselwa fer spesyalizasyon a-letranze. Nou sistenm lasante i apartenir a tou Seselwa. Annou pa zis kritik li. Annou pa abiz li. Annou ede pou amelyor li. Annou sakenn de nou sanz nou stil lavi e pran responsabilte nou prop lasante.  Ansanm nou kapab annan en nasyon pli an bon sante dan lavenir.

Msye Speaker,

Ser konpatriyot,

Previzyon pour lannen 2015 i sizere ki lekonomi global pou reste dan en leta frazil. Sa i reprezant en lanvironnman eksteryer avek bokou defi pour nou pei. Dan bann sirkonstans parey, nou bezwen reste vizilan. Nou bezwen mentenir nou disiplin fiskal e bidzeter, anmenmtan ki nou ogmant nou aktivite e prodiktivite ekonomik. Nou pa kapab depans plis ki nou gannyen. Nou pa kapab zis ogmant saler dan tou sekter anmemtan, san pran an konsiderasyon bann konsekans finansyel. Eski nou lekonomi i kapab soutenir en tel legzersis?

Me ti a bon regarde ki nou’n fer konsernan logmantasyon saler depi lentrodiksyon reform ekonomik an 2008. Nou’n pran en lapros gradyel. En lapros responsab. Enn ki soutenab. Saler minimonm i’n ogmante. Ziska lannen 2014, nou’n enplimant en swasantenn diferan “scheme of service” pour laplipar kad e kategori travayer dan sekter piblik. Depi 2014 to saler debaz i’n ganny aziste anlinny avek nouvo lalwa lo saler servis piblik. Polisi mon Gouvernman se ki, ofir-amezir ki nou lekonomi i permet, saler travayer Seselwa i ava ganny ogmante.

Menm prensip i aplik pour sekirite sosyal. Nou bezwen realis e responsab! Nou pa kapab fer politik popilis, politik bon marse, avek pansyon retret, ki nou apel sekirite sosyal, ler nou dir ki nou pou ogmant li pou fer li vin lekivalan saler minimonm nasyonal. Bann tel deklarasyon i iresponsab e danzere. Annou get sitiasyon tel ki i ete. Bidze aprouve par Lasanble Nasyonal pour sekirite sosyal sa lannen i 356,854,000 roupi. Si nou ogmant sekirite sosyal – ki aktyelman 3,100 roupi par mwa – pou fer li vin parey saler minimonm nasyonal, nou pou bezwen trouv en sonm adisyonel 101 milyon roupi. Sa i aplik zis pour bann ki pe deza tous zot pansyon retret. Si nou azout lezot kategori – par egzanmp, benefis envalidite e bann dimoun ki’n pran zot retret a-laz 55-an – nou pou bezwen trouv, an plis sa sonm 101 milyon roupi, en lot sonm apepre 100 milyon roupi.

Baze lo sitiasyon aktyel, nou bidze pa pou kapab soutenir en tel depans. Okenn Gouvernman responsab pa pou zanmen antreprann en ketsoz parey. Sepandan, baze lo krwasans ekonomik, nou plan se pou progresivman ogmant pansyon retret dan sa prosen 5-an en minimonm 10 poursan par an. Answit, logmantasyon dan pansyon retret pou ganny fer lo baz lendeksasyon parey i leka ozordi pour Fon Pansyon.

Annou pran en moman pou konsider vre sitiasyon nou bann dimoun ki pe tous zot pansyon retret. Zot pe ganny 3,100 par mwa. Me sa pa tou. Zot benefisye avek transpor gratrwri. Bokou nou pansyoner pe osi benefisye avek en “carer”, ki Leta pe peye natirelman. I annan aktyelman 2608 “carer” dan pei. “Carer” i tous saler minimonm. Bidze vote par Lasanble Nasyonal pour “carer” se 109 milyon roupi. Ler nou pran tou sa bann eleman an konsiderasyon, vre kou pour Leta pour en pansyoner ki pe ganny en “carer” i bokou plis ki son pansyon retret. Ankor enn-fwa, i’n ler pou nou aret fer politik bon-marse avek en size osi enportan ki tous lavi nou dimoun aze. I’n osi ler pour nou pran plis ka ek responsabilite avek nou paran aze. Se nou devwar koman zot zanfan.

Msye Speaker,

Dan nou stratezi devlopman sosyo-ekonomik, performans lendistri tourizm i en eleman kle.  Nou prevwar ki i pou fer mye sa lannen ki lannen pase. Nouvo larout aeryen e diversifikasyon nou marse i permet nou ekspekte en meyer performans. Deza nonm viziter i’n ogmante par 3 poursan konpare avek 2014. Sekter tourizm set en lendistri ki konsern tou Seselwa. Nou pa kapab get zis nou lentere personnel. Nou bezwen aret lager antre nou. Nou bezwen armoniz nou pozisyon dan lentere Sesel. Nou bezwen bos ansanm dan en menm direksyon. Nou bezwen, nou tou ansanm, redouble nou zefor pou anemenn plis viziter Sesel.  Si pa nou lekel ki pou fer li pour nou?

Sesel i en pei a-vokasyon touristik. I toutafe normal alors ki Seselwa i pran ownership sa lendistri. Bann gran lotel etranze i’n anmenn bokou lenvestisman dan nou pei. Zot i’n kontribye enormeman – e zot pe kontinyen fer li – zot pe fer limaz Sesel reyonnen koman en destinasyon touristik ekskliziv. Nou bezwen zot e nou pou touzour bezwen zot. Me nou osi bezwen nou bann letablisman Seselwa. Zot anmenn en latous orizinal e otantik Kreol ki bokou touris i rode. Mon oule ankouraz devlopman plis sa bann letablisman, an konplemantarite avek bann gran lotel enternasyonal. Gouvernman, lo son kote, pou fer tou sa ki posib e neseser pou amelyor lanvironman devlopman sa lendistri par Seselwa. Mon oule ki plis Seselwa – bokou plis Seselwa – i pran “ownership” sa lendistri. Mon annan konviksyon ki sa nouvo proze ki nou pe travay lo la – Small and Medium Enterprises Incentive Act – pou fer sa arive.

Msye Speaker,

Ser frer ek ser Seselwa,

Aprezan annou koz en kou lo sa proze Cap Ternay.  I malere ki serten i’n deside fer politik ek devlopman lotel Cap Ternay. Mon’n ganny menm akize ki mon pe detri nou lanvironnman. Ki mon pe detri repitasyon Sesel. Zot tou zot konnen, sirtout bann ki pe akiz mwan, ki si i annan en dimoun ki’n toultan defann nou patrimwann natirel, nou lanvironnman – e pe kontinnyen fer li – se mwan! Lo lasenn enternasyonal, mon’n defann lakoz lanvironnman, lakoz bann Pti Leta Zil, avek viger, pasyon e menm konviksyon.

Annou pa bliye ki tou gran proze, enkli lotelri, i ganny soumet a en letid lenpak anvironnmantal. Se selman apre, ki en desizyon i ganny pran si pou al delavan ou non. Cap Ternay i pa en leksepsyon. Nou toultan swiv sa prensip. Mon’n ekoute, mon’n konsilte e mon’n etidye bann rapor, bann rapor syantifik ki ti soumet avek mwan. Tou largiman siantifik i sizere ki en tel proze pou afekte lanvironnman sa sit. Natirelman, koman Prezidan sa pei, i mon devwar ek mon responsabilite pran meyer desizyon dan lentere pep Seselwa e proteksyon nou patrimwann.  Mon’n deside ki pou napa sa proze Cap Ternay. Bann promoter sa proze i’n konpran e zot i’n aksepte e respekte mon desizyon san rezerv. Zot i’n asir mwan ki zanmen zot pou fer – e zanmen ti zot lentansyon pou fer – kwakseswa pou andomaz repitasyon Sesel koman en lider dan proteksyon ek zesyon lanvironnman.

Ser pep Seselwa, se sa en Gouvernman responsab an aksyon! En Gouvernman ki reste a-lekout. En Gouvernman ki pran son responsabilite o-serye.

Msye Speaker,

Ser konpatriyot,

De lezot sekter ki annan en gran lentere pour nou se sekter lapes ek  lagrikiltir. Lenvestisman ki nou’n fer pe donn en stimilasyon aktivite dan sa de sekter. Nou pe komans vwar rezilta. An 2014, par egzamp, statistik i montre en logmantasyon prodiksyon dan lapes ek lagrikiltir. 2014 ti osi lannen kot nou ti entrodwri en scheme lasirans pour peser ek fermye, e osi mezir pou ranforsman kapasite e plis formasyon. Nou’n etabli plis kolaborasyon avek bann lenstitisyon enternasyonal, tel ki Lorganizasyon pour Lagrikiltir ek Lalimantasyon (FAO), Fon Internasyonal pour Devlopman Lagrikiltir (IFAD) ek Labank Afriken pour Devlopman (ADB). Atraver lentansifikasyon sa progranm korperasyon miltilateral, fermye ek peser i ava benefisye non selman avek ranforsman kapasite ek formasyon, me osi lasistans finansyel e devlopman bann lenfrastriktir. Sa nouvo lalwa “Small and Medium Enterprises Incentive Act” i ava kontribye pou ed zot realiz zot lanbisyon.

Seselwa i’n touzour atas bokou valer avek losean. Nou’n touzour konsider li koman en fakter kle dan nou lidantite koman en pep. Nou lim nasyonal i rapel nou ki fodre nou protez larises nou losean – en leritaz byen presye pour sirvi ek boner zenerasyon fitir. Sa leritaz i osi en gran loportinite. Nouvo resers e nouvo teknolozi i kapab kree en nouvo sekter prosperite pour nou pep, anmenntan ki nou konsolid nou bann aki. Plizyer antreprener Seselwa pe deza sezi sa sans.

Nouvo departman ‘Lekonomi Ble’ ki mon’n kree i reponn a sa nesesite pour nou asir en pli bon koordinasyon nou zefor, e osi asire ki nou kree bann kad neseser pour fasilit inovasyon e kreasyon larises, anmenmtan ki nou ranforsi zefor pou protez nou resours. Sa i ava permet Seselwa pran “ownership” son Lekonomi Ble.

Msye Speaker,

Nou mesaz Lekonomi Ble ozordi pe tradrwir atraver linovasyon e aksyon konkret pour redwir nou vilnerabilite.

Yer swar, Sesel in ankor enn fwa kree listwar. Nou propozisyon pou fer en lesanz en parti nou det pou nou finans aksyon kont sanzman klimatik i’n ganny aksepte par Club de Paris. Sa i vedir ki anviron 30 milyon dolar nou det pe ganny transfere dan en fon pour proteksyon e devlopman nou lespas maren – nou Lekonomi Ble. Nou bann partner pe anplis donn nou ankor en rediksyon 5% lo sa det.

 

Atraver sa lesanz det, nou pou pli byen protez nou losean, kree loportinite pour peser artizanal, redwir nou peyman an deviz e gard plis larzan dan nou lekonomi.

Mon remersye tou bann partner ek krediter ki'n fer sa lagreman posib, e ki'n demontre sa konfyans ki zot annan dan nou. Mon remersye sirtou Lafrans, e Prezidan Francois Hollande, ki ti eksprim son sipor pour lakoz Sesel ler nou ti rankontre an Desanm lannen pase.

Ankor en fwa, Sesel in fer listwar. Sesel in ouver en laport pour bann lezot Pti Leta Zil i ava kapab swiv..

 

E ozordi, mon renouvle mon langazman pou sezi sak lokazyon pou asire ki lavwa Sesel i kontinnyen ganny tande. Ki lavwa Sesel i rezonnen. Malgre nou pti, nou kapab fer en vre diferans. En diferans ki anmenn meyer rezilta pour nou koman Seselwa. E en diferans ki ofer legzanp an term devlopman dirab, an term linovasyon, e an term opsyon pour tou pti leta zil.

Msye Speaker,

En devlopman tre pozitif pour Sesel se rediksyon dan pri serten komodite lo marse enternasyonal, prensipalman bes dan pri karbiran. Bes dan pri karbiran i antrenn en rediksyon dan fre transpor ek lasirans, osi byen ki rediksyon dan pri plizyer komodite lo marse global. Sa i en tre bon ketsoz pour Sesel akoz i pou annan non selman en lenpak lo pri serten komodite ek servis lokalman, me  osi amelyor nou sitiasyon balans peyman. An rezilta sa sitiasyon nou pei pou dan en meyer pozisyon pou kouver nou lenportasyon e ogmant nou rezerv deviz etranzer.

I ava osi kontribye pou redwri kou lavi. Dan sa konteks, nou’n fini pran serten mezir pou asir laprovizyonnman karbiran pandan en serten peryod a en pri favorab e garanti. Rezilta imedya se ki pri elektrisite pou desann. Pri gaz osi pou desann. PUC ek SEYPEC i ava anons detay lo la dan bann zour ki pe vini.

I byen ki nou met a-profi en sitiasyon enternasyonal ki favorab. Me nou pa kapab zis fye lo bann kondisyon favorab lemonn eksteryer pour nou kree e ogmant nou prosperite. Nou bezwen fye lo nou-menm. Lo nou savwar-fer. Lo nou prodiktivite. Lo nou travay dir ... pour nou progrese. Si pa nou, lekel?

Avek sa perspektiv pli positiv, lazans finansyel “Fitch Ratings” in mentenir pozisyon Sesel a en nivo “B+” avek en lanvironman ekonomik ki favorab.  Sa rezilta i demontre ki malgre bann defi enportan an 2014, nou polisi fiskal e moneter in ede pou anmenn stabilite ek rezilyans, ensi ki en lekonomi pli for pour lavenir.

Msye Speaker,

Pep Seselwa,

Detanzantan tou pei – menm bann ki pli devlope – i pas atraver serten difikilte. Nou osi nou’n pas atraver difikilte. Me, avek rezilyans, realizm ek responsabilite, nou’n reisi sirmont zot. Defi pou touzour annan. Me leksperyans 2008 i’n byen prepar nou. I’n ranforsi nou lespwar  e nou kapasite dan lavenir.

Nou bezwen kontinnyen aranz nou. Aranz nou ek nou sistenm an zeneral pour nou “empower” ankor plis nou dimoun. I annan plizyer ketsoz ki nou kapab e devret fer. Mon ava sit serten:

 

  • Ankouraz e devlop lespri antreprenarya;
  • Fasilit lanvironnman pou fer biznes;
  • Donn plis akse avek kredi abordab;
  • Fer likidite ki pe zis asize dan labank vin pli prodiktif;
  • Fer sir ki nou dimoun ki pe al lans zot premye fwa dan en biznes i konnen kwa ki disponib. SIB i bezwen fer letid lo marse, ed dimoun pou inove e sezi tou loportinite disponib;
  • Devlop en mendev kalifye;
  • Elimin birokrasi initil;
  • Kreasyon plis partenarya ant sekter piblik e prive (par egzanmp dan konstriksyon lakaz);
  • Ogmant akse avek daycare;
  • Ranforsi disiplin ek nou sans responsabilite;
  • Mentenir e ranforsi lord, lape ek sekirite;
  • Motiv bann zenn pou pran plis linisyativ;
  • Amelyor “service delivery”;

 

Sa bann pwen i ganny soulve souvan dan mon bann rankont avek manm piblik. I bann pwen konsern ki nou bezwen adres seryezman. Nou bezwen aranz nou piur adres sa bann pwen konsern. E sakenn i bezwen zwe son rol. Pa zis Gouvernman.

 

Mon Gouvernman i reste angaze pou kree nouvo loportinite pour lepep. Me lepep i bezwen sezir sa bann loportinite.

 

Nou annan kwrayans ek lespwar ki sa lannen ek bann lannen ki devan nou pou ankor meyer pour nou. Ki nou pou akonpli ankor plis sikse lo nou lamars ver progre, byennet ek prosperite.

Me dan lamars pour prosperite ek devlopman, annou pa oubliy nou bann valer. Nou bann valer moral, spirityel e kiltirel ki disteng nou koman en pep.  Annou pa bliy nou rev. Nou rev pour nou famiy. Nou rev pour Sesel.

Annou pa bliye ki progre en nasyon i pa ganny zis mezire par bann lendikater ekonomik. Larises nou pep i pa zis materyel. Se pa bann posesyon materyel ki defini kalite lavi. Ki defini nou boner. Zot enportan, byen sir, me i annan ankor bokou ketsoz ki enportan. Nou leta lespri. Nou zanfan. Nou paran. Nou fanmiy ... Lafanmiy i nwayo lasosyete. Ansanm, nou devret promouvwar bann bon valer lafanmiy. Respe. Lanmour. Konpasyon. Koezyon. Linite. Larmoni. Promouvwar en lazenes realis, responsab e rezilyan. En lazenes ki annan aker nou bann bon valer. Se sa ki pou anmenn nou pei pli devan. Lazenes Seselwa, zot annan mon sipor total dan zot progranm “Valer pour mwan, valer pour nou tou”! Mon pou toultan fer tou sa ki mon kapab pou ed zot pou realiz zot rev ek zot lanbisyon.

 

Nou kanpanny Renesans Sosyal – depi ki’n lanse – i’n fer bokou progre. I’n ede, par egzamp, pou konsyantiz plis nou sosyete lo responsabilite parantal. Me, malerezman, i annan ankor zanfan ki pe ganny neglize. Serten i menm ganny abize dan diferan fason.  Serten paran pa pe pran zot responsabilite oserye. Dimoun pe demande ki Gouvernman i pran mezir pli sever ek bann ki abiz linosans nou bann zanfan. In annan demann ki Lapolis, Servis Sosyal e Zidisyer i vin pli efikas pou dil avek bann ki abiz nou zanfan, oubyen negliz zot. Mon’n ekout zot. Mon pe al met anplas en younit lapolis (Police Child Protection Team) ki pou travay pli pre avek divisyon Servis Sosyal lo tou bann ka labi kont zanfan. I pou osi fer lanket e anmenn bann ka devan lakour kont bann paran ki persiste pou negliz zot zanfan e met zot a risk ganny abize. Sa i method travay ki plizyer pei i annan en plas e i pa zis amenn rezilta pli vit me i anmenn bann servis anba en sel twa. Nou dwa sa nou bann zanfan.

 

Elve en zanfan se en latas, en responsabilite, partaze. Nesans en baba i en levennman eksepsyonnel. Enn ki anmenn bokou lazwa ek responsabilite. Pour ki sa papa i partisip plennman dan bann premye zour son zanfan – avek tou responsabilite ki sa in enplike – Gouvernman i’n deside akord 5 zour konze paternite, a kondisyon ki papa i rekonnet son nouvo-ne. Sa pou pran lefe tre byento.

 

En sosyete ki an bonn sante i en sosyete ki anpe avek li-menm. En sosyete ki annan respe pour lord, lape e sekirite. En sosyete ki annan konpasyon ek solidarite. Se sa ki nou bezwen pou realiz nouvo rev pour Sesel. Me malgre vizilans ek aksyon servis lord piblik, nou sosyete i kontinnyen ganny menase par en mare krim, konsomasyon ek trafik drog, vyolans, delenkans sosyal... Serten nou sitwayen napa okenn respe pour lalwa. Me les mwan dir zot: lalwa se lalwa e personn, personn, dan sa pei i pa an-deor lalwa. Lalwa pou kontinnyen azir dan fason pli ferm posib avek tou kriminel, tou delenkan. Zot pou ganny pinisyon ki zot merite.

 

Msye Speaker,

Ser frer ek ser Seselwa,

 

En laspe fondamantal dan legzersis mon responsabilite koman Prezidan Larepiblik se dyalog e konsiltasyon. Mon’n toultan kwar ladan. Set enn bann rezon ki ti pous mwan kree Komite Konsiltatif Nasyonal lannen pase. Nou’n rankontre plizyer fwa e nou pe kontinnyen rankontre. Nou dyalog i fran, onet e ouver. Napa size ki pa abordab. Pour nou sa ki enportan se lentere nou pei.

 

Lentere nou pei i ganny promouvwar e defann par nou diplomasi proaktif. Nou pozisyon ferm e nou pledwrari pour lakoz bann Pti Leta Zil, Lekonomi Ble,  sanzman klimatik e lanvironnman an zeneral i’n konfirm role leadership ki Sesel i’n asimen. Nou en pei ki ganny respekte e rekonnet par kominote enternasyonal.

 

Lentere nou pei i ganny osi promouvwar e defann avek viger par nou Lafors Defans. En lafors profesyonel, byen formen, patriyotik ... ki fer lafyerte nou pei. En Lafors ki pare touzour defann souvrennte Sesel. I’n fer son prev – avek bravour – dan nou lalit kont piratri. En Lafors ki ganny demande pour partisip dans bann manev militer rezyonal. Akoz i enn bann meyer lafors defans dan larezyon! Nou remersye zot pour sa travay ekselan ki zot pe fer.

 

Msye Speaker,

Ser frer ek ser Seselwa,

 

Linite nasyonal, stabilite, larmoni sosyal, solidarite, kontinnyite ... i bann pilye nou lavenir. Ozordi se lokazyon pour mwan renouvle mon langazman pou kontinnyen diriz sa pep fyer ver en meyer lavenir. Pou reste konekte avek lepep. Mon afirm mon langazman pou ansanm avek zot pourswiv e realiz sa nouvo rev pour Sesel. Nou’n fer bokou sikse. Defi i ankor annan, me zanmen nou konfyans dan lavenir i’n osi for. Zanmen nou vizyon i’n osi kler. Osi nou vizyon in osi byen defini. Sa konfyans ki zot kontinnyen fer mwan i en sours lenspirasyon pour mwan. Mon reflesi lo la sak fwa ki mon rankontre serten difikilte dan legzersis mon fonksyon. Sa parkour ki nou’n komanse ansanm i’n anmenn nou lwen. I pe kontinyelman ouver nouvo loportinite pour nou pei. Ansanm nou pe batir en pti nasyon modern, dinamik, prevwayan, dan nou kwen lemonn. En model larmoni, lape, linite e tolerans pour lemonn. Ki mannyer nou pa kapab fyer nou lakonplisman? Ki mannyer nou pa kapab fyer nou pei?  Ki mannyer nou pa kapab fyer nou nouvo rev? Ansanm – partou kot nou ete – annou rededye nou pour progre nou pei e byennet nou pep. Nou nouvo rev i komans avek sa. Nou nouvo rev i baze lo nou linite nasyonal. I baze lo nou larmoni koman en pep. En pep solider en pep patriyotik. Nou nouvo rev i ganny enspire par lanmour pour nou patri. Ansanm, annou proklanm fyerman: MON KONTAN SESEL!

 

Ki Bondye i kontinnyen beni nou e beni nou patri!

 

Mersi.

 

 

 

 

 

 

 

 

All speeches